GALEX skutt opp med Pegasus

Av Erik Tronstad

Starten på oppskytingssekvensen begynte klokken 13.03 norsk sommertid mandag 28. april 2003. Da tok et fly av typen Lockheed L-1011, med navnet Stargazer, av fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Under buken hang bæreraketten Pegasus XL. I toppen på bæreraketten var satellitten Galaxy Evolution Explorer (GALEX).

Stargazer tar av fra rullebanen ved Cape Canaveral Air Force Station. Under buken henger Pegasus XL-bæreraketten, med GALEX i toppen. (NASA)

Stargazer fløy fra Florida og østover, ut over Atlanterhavet, til oppskytingsområdet, som ligger omtrent 160 km øst for Florida-kysten.

Mens Stargazer fløy i nesten 11 900 m høyde, trykket piloten i Stargazer på en knapp klokken 13.59.57, og Pegasus XL med GALEX ble sluppet fri fra flyet. Etter et fritt fall på fem sekunder startet motoren i Pegasus XLs første trinn. Alle de tre trinnene i bæreraketten fungerte som de skulle. Klokken 14.11.02 ble GALEX koblet fra bærerakettens tredje trinn. Satellitten var da kommet inn i sin planlagte bane, på 690 km x 702 km og en inklinasjon på knapt 29°.

GALEX, med utfoldede sol­celle­pa­neler, i et renrom ved Kennedy-romsenteret. (NASA)

GALEX er montert til toppen av bæreraketten, og sol­celle­pa­nelene foldet rundt satellitten. (NASA)

GALEX har et teleskop med en diameter på 0,5 m. Til teleskopet er det montert instrumenter som skal observere ultrafiolett stråling. Dette er stråling som absorberes av jordatmosfæren. Følgelig kan den ikke observeres fra jordoverflaten, bare fra satellitter over jordatmosfæren. Instrumentene skal både ta bilder og foreta spektroskopiske observasjoner.

Forskerne har to hovedformål med GALEX. Det første er å få et bedre bilde og en bedre historikk over hvordan dannelsen av stjerner har foregått i galakser, fra Universets begynnelse og frem til i dag. Man håper å få mer nøyaktige svar på spørsmål som: Når og hvor er opprinnelsen til de stjernene og de grunnstoffene vi ser omkring oss i dag? Hvilke faktorer forårsaker og påvirker dannelsen av stjerner i galakser?

Observasjoner som hittil er gjort, tyder på at dannelsen av stjerner i Universet var mest intens en gang for 8-10 milliarder år siden. Med GALEX håper man å finne ut mer nøyaktig når dette maksimumet inntraff og hvorfor.

Det andre hovedformålet er å foreta observasjoner i ultrafiolett av nære galakser. De vil bli sammenliknet med ultrafiolette observasjoner Hubble-romteleskopet har gjort og gjør av fjerntliggende galakser. Man håper dette skal gi bedre innsikt i hvordan nære galakser (som er gamle) skiller seg fra fjerne galakser (som er yngre). Jo lenger bort en galakse er, jo yngre er den, for jo tidligere etter Universets tilblivelse ser vi den.

Universet utenfor Melkeveisystemet har tidligere ikke vært fullstendig kartlagt i den ultrafiolette delen av spekteret. En slik kartlegging av hele himmelkulen i ultrafiolett skal GALEX nå gjøre, for første gang. GALEX vil da ikke bare se galakser, men også varme stjerner i vår egen galakse, Melkeveisystemet.

I løpet av de 29 månedene som er den planlagte levetiden for GALEX, skal satellitten observere ultrafiolett stråling fra omkring én million galakser. Om GALEX blir en suksess, håper forskerne å få bevilgninger til å fortsette bruken av satellitten også utover den første perioden på 29 måneder.

Tegning av GALEX i jordbane. (NASA)