Andre oppskyting av Indias GSLV

Av Erik Tronstad

GSLV-bæreraketten på opp­skyt­ings­platt­formen før andre oppskyting av den. (ISRO)

India har for andre gang skutt opp en bærerakett av typen Geosynchronous Satellite Launch Vehicle (GSLV), som er landets største bærerakett. Oppskytingen startet klokken 13.28 norsk sommertid i går, torsdag 8. mai 2003. Den foregikk fra romsenteret Satish Dhawan ved Sriharikota. Dette var den andre prøveoppskytingen av bæreraketten. Første oppskyting foregikk for vel to år siden, 18. april 2001 (se Vellykket oppskyting av ny indisk bærerakett (eRomfart 2001-070)).

Med gårsdagens oppskyting tok India et nytt stort skritt i retning av å kunne plassere satellitter i geostasjonær bane, uavhengig av andre land. India har fått skutt opp mange satellitter til geostasjonær bane opp gjennom årene, men da ved å betale for oppskytinger med utenlandske bæreraketter.

Bærerakettens tredje trinn brukte flytende hydrogen og oksygen som drivstoff, og er ikke utviklet og bygd i India. Dette trinnet har inderne kjøpt fra Russland. Den indiske romorganisasjonen ISRO arbeider med å utvikle et eget trinn med hydrogen og oksygen som drivstoff, som etter hvert skal ersatte det russiske trinnet.

Da det tredje trinnet var ferdig med sin 11 minutter og 44 sekunder lange brennperiode, ble det koblet fra nyttelasten, noe som skjedde 16 minutter og 53 sekunder etter starten på oppskytingen.

Det indiske romsenteret Satish Dhawan ligger på østkysten av Syd-India, knapt 100 km nord for millionbyen Madras. Posisjonen er 13,6° N og 80,2° Ø. (ISRO)

Nyttelasten var en 1825 kg tung eksperimentell satellitt, GSAT-2, som i første omgang ble plassert i en geostasjonær overføringsbane, med omtrentlige baneparametre på 180 km x 36 000 km og en inklinasjon på 19,2°. Derfra skal den etter hvert skal opp i geostasjonær bane og plasseres ved 48° Ø.

GSAT-2 har flere nyttelaster for kommunikasjon i forskjellige frekvensbånd. Dessuten har den flere vitenskapelige instrumenter. De skal blant annet måle partikkeltetthet og partikkelstråling i Jordens magnetosfære og hvordan disse egenskapene varierer med tid og sted. Videre har satellitten et instrument for å gjøre røntgenobservasjoner av Solen.