Jorden og Jupiter sett fra Mars

Av Erik Tronstad

Jorden (nederst) og Månen sett fra Mars-bane. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems)

Siden september 1997 har Mars Global Surveyor gått i bane rundt Mars og tatt titusenvis av bilder av planeten. Nylig ble «blikket løftet» bort fra Mars og mot Mars' to nabokloder i rommet, Jorden og Jupiter. Nærmere bestemt skjedde dette klokken 15.00 norsk tid 8. mai 2003.

De relative posisjonene mellom Jorden, Mars og Jupiter var da slik at sett fra Mars, stod Jorden og Jupiter i omtrent samme retning på himmelen. Og de befant seg i en annen retning enn Solen.

To bilder ble tatt, med forskjellige eksponeringstider. Mens avstanden til Jorden var 139 millioner kilometer, var den 944 millioner kilometer til Jupiter. Lysmengden som traff Jupiter var langt mindre enn den som traff Jorden, på grunn av Jupiters mye større avstand fra Solen. De forskjellige avstandene til Mars Global Surveyor bidro også til at Jorden og Jupiter hadde høyst forskjellige lysstyrker, sett fra Mars.

Til venstre bildet av Jorden tatt fra Mars Global Surveyor, til høyre en kartskisse som viser Jordens stilling i rommet da bildet ble tatt. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems)

Bildene ble tatt med høyoppløsningskameraet til Mars Global Surveyor. Det kameraet kan bare ta svarthvitt-bilder. Under behandlingen av bildene har man lagt farger på dem. Fargene til Jorden og Månen ble hentet fra et fargebilde som Mariner 10 tok av de to klodene i 1973. Fargene til Jupiter ble laget ut fra et bilde Cassini nylig tok av Jupiter. De tre Jupiter-månene, som er synlig på bildene, ble ikke fargelagt.

Bildet av Jorden og Månen er det første bildet av vår planet som noen gang er tatt fra en annen planet, og som viser Jorden som en planetskive. De to klodene har vært fotografert sammen før, men da enten fra mye kortere avstand, eller så langt unna at Jorden bare fremstod som en prikk. Det siste var tilfelle på et bilde Voyager 1 tok i februar 1990 (se «En blek, blå flekk»)

Fordi Jorden og Månen begge er nærmere Solen enn Mars er, oppviser de faser sett fra Mars, akkurat som Månen, Venus og Merkur gjør, sett fra Jorden.

Sett fra Mars hadde Jorden og Månen forskjellige lysstyrker. Jorden (med tilsynelatende størrelsesklasse -2,5) reflekterer lys langt bedre enn Månen (med tilsynelatende størrelsesklasse +0,9). Derfor er bildene av de to behandlet separat, slik at begge fremstår godt synlige. I virkeligheten er altså Månen langt mørkere enn Jorden.

Det lyse området på toppen av jordbildet er et skysystem over de sentrale og østlige delene av Nord-Amerika. Under er et mørkere område, som omfatter Sentral-Amerika og Mexico-gulfen. Det lyse området ute til høyre for midten av jordbildet er skyer over Syd-Amerika.

På bildet ser vi den siden av Månen som vender mor Jorden. Månen var nemlig lenger fra Mars enn Jorden, da bildet ble tatt. Den litt lysere tonen ned i månebildet skyldes det omfattende systemet av lyse «stråler» av utkastmateriale fra krateret Tycho, på Månens sydlige halvkule.

Jupiter dominerer dette bildet, som også viser tre av planetens store måner. Nede til venstre kan vi så vidt se Callisto, lenger til høyre Ganymedes og oppe til høyre så vidt Europa. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems)

I dette utsnittet fra bildet ovenfor ser vi Jupiter (til venstre) og Europa. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems)

Da Mars Global Surveyor fotograferte Jupiter, var den store røde flekken på baksiden av planeten. Det samme var Io, én av planetens fire store måner. De tre andre av de store månene, Callisto, Europa og Ganymedes, kom imidlertid med. Totalt har Jupiter i øyeblikket 60 kjente måner. Alle andre enn de ovenfor nevnte er altfor små og lyssvake til å komme med på dette bildet.

Jupiter er naturligvis langt mer lyssterk enn noen av månene sine. For å få frem de tre nevnte månene, måtte man spesialbehandle også dette bildet.

Diagrammet viser den relative stillingen av Solen, Jorden, Mars og Jupiter da de omtalte bildene ble tatt. Sett fra Mars stod Jorden og Jupiter i nær samme retning på himmelen, men Jorden noe høyere enn Jupiter. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems/Erik Tronstad)