Delta 4 opp med siste DSCS
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2003-150, 31.08.2003 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Historiens siste DSCS-satellitt på vei opp med Delta 4. (Boeing Company) |
Oppskytingen startet klokken 01.13 norsk sommertid i går, lørdag 30. august 2003. Delta 4-bæreraketten tok av fra oppskytingsplattform 37B ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Nyttelast var den siste satellitten i USAs militære Defense Satellite Communications System (DSCS).
Denne DSCS-satellitten skal plasseres i geostasjonær bane over den vestlige delen av Atlanterhavet. Der vil den fordoble den nåværende kommunikasjonskapasiteten.
Akkurat denne DSCS-satellitten skulle vært skutt opp på en «hemmelig» (les: militær) romfergeferd alt i 1986. Sammen med en annen DSCS-satellitt på samme oppskyting skulle den ha blitt fraktet fra romfergens bane og opp i geostasjonær bane med et trinn av typen Inertial Upper Stage (IUS). Challenger-ulykken i januar 1986 snudde oppned på de planene, og det gikk hele 17 år før satellitten kom dit den skulle.
DSCS er en nesten 40 år gammel serie av amerikanske militære kommunikasjonssatellitter. Den første ble skutt opp i 1966. Første generasjon av DSCS ble skutt opp frem til 1968. I 1971 ble den første satellitten i DSCS 2-serien skutt opp. Første satellitt i inneværende generasjon, DSCS 3, ble skutt opp i 1982. DSCS 2-satellitter ble skutt opp også etter 1982, og ga et overlapp mellom de to generasjonene.
 |
Slik tar en DSCS 3-satellitt seg ut i jordbane. (Lockheed Martin) |
Hver DSCS 3-satellitt veier omtrent 1170 kg (inkludert drivstoff til stillingskontroll), har en satellittkropp på 1,8 m x 1,8 m x 2,1 m og solcellepaneler med et vingespenn på 11,6 m. Solcellepanelene leverer omtrent 1100 W idet en satellitt er kommet i bane, noe som synker til knapt 840 W etter 5 år. Levetiden for hver satellitt er 10 år.
Satellittene i DSCS-systemet har svært høy overføringskapasitet og er spesialbygd for å motstå forsøk på fiendtlige forstyrrelser av radiosignalene fra dem. De benyttes til kommunikasjon mellom militære fartøyer til både lands, vanns og i luften, dessuten mellom slike fartøyer og militære kommandosentraler. Også kommunikasjon mellom Det hvite hus og militære hovedkvarterer går via blant annet DSCS-satellitter.
DSCS-systemet skal avløses av en ny type satellitter, som går under betegnelsen Wideband Gapfiller Satellites. De vil ha større båndbredde og overføringskapasitet enn DSCS.
|