Oppstart av romfergeprogrammet utsatt
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2003-170, 07.10.2003 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Når romfergeprogrammet kommer i gang igjen, er det Atlantis som først skal opp. Her er Atlantis fotografert forrige gang den ble skutt opp, på STS-112. Den oppskytingen fant sted for nøyaktig ett år siden, 7. oktober 2002. (NASA) |
 |
Den japanske astronauten Koichi Wakata prøver utstyr for å reparere skader på romfergens utvendige, varmeisolerende flater. Prøven skjer i nær vektløshet, mens et fly flyr langs toppen av en parabelbane. Slikt utstyr blir standard på fremtidige romfergeferder. (NASA) |
NASA har utsatt forventet oppstart av romfergeprogrammet til en gang mellom 12. september og 24. oktober 2004. I praksis kan det godt tenkes at det drøyer helt ut til i 2005 før vi igjen kan se en romferge ta av fra Kennedy-romsenteret. Tidligere har ledelsen i romfergeprogrammet uttrykt at de håpet å komme i gang igjen i mars-arpil 2004.
En av anbefalingene fra kommisjonen som gransket Columbia-ulykken, er at fremtidige oppskytinger skal skje i dagslys. Bare da vil man ha gode nok lysforhold til å få skikkelige bilde- og videoopptak av oppskytingsfasen. Videre er det krav til hvordan den utvendige tanken er belyst når den kobles fra romfergen, slik at den kan fotograferes. I fremtiden kreves bedre opptak av oppstigningsfasen, for å kunne fastslå om romfergen påføres skader. Tilsvarende må man ha gode bilder av den utvendige tanken, for å se om det er blitt borte deler fra den, som kan ha skadet romfergen.
Under den fatale oppskytingen av Columbia på STS-107, løsnet som kjent et stykke med isolasjon fra den utvendige drivstofftanken. Stykket traff forkanten på Columbias venstre vinge og skadet varmeisolasjonen så mye at varme gasser slapp inn i vingen under tilbakevendingen. Vitale deler av venstre vinge smeltet innvendig, vingen sviktet helt og Columbia gikk i oppløsning.
Kravene til lysforhold under fremtidige oppskytinger fører til en betydelig reduksjon i mulige oppskytingsvinduer for ferder til den internasjonale romstasjonen. Dessuten kommer det en del andre faktorer inn, som for eksempel den oppvarmingen en romferge utsettes for, mens den er koblet til romstasjonen. Det gjør at det er perioder hvor en romferge ikke kan være der.
Resultatet av gamle og nye krav er at det totalt bare er 26 oppskytingsvinduer til romstasjonen i periodene fra 16. september til 11. oktober 2004, fra 19.-21. november 2004 og 17.-19. januar 2005. Neste oppskytingsvindu etter det kommer ikke før i mars 2005.
Den første romfergeferden etter Columbia-ulykken blir STS-114. Før Columbia forulykket, var det meningen at STS-114 skulle bringe en del utstyr til romstasjonen. Nå planlegger man på den ferden å gjøre omfattende inspeksjoner av hele romfergens ytre, mens den er i jordbane. Dessuten skal det foretas en romvandring, for å prøve ut nytt utstyr og nye teknikker for å reparere skadede varmeisolerende fliser og vingeforkanter. Ytterligere en romvandring skal brukes til å bytte et av gyroskopene i romstasjonen.
De nye oppgavene som er føyd til STS-114, har gjort det nødvendig å dele de opprinnelige oppgavene for den ferden på to ferder. Den nye ferden kalles STS-121, og skal flys med Discovery. Planlagt oppskytingsdato er 19. november 2004. Den datoen betinger selvsagt at STS-114 er gjennomført først.
|