Stor kinesisk oppskytingsaktivitet

Av Erik Tronstad

Jordressurssatellitten CBERS 2 på vei opp i rommet.

Tegning av CBERS 2 i jordbane.

Etter at Kina 15.-16. oktober 2003 foretok sin første bemannede romferd (se Kinas første bemannede romferd i gang (eRomfart 2003-173) og Shenzhou 5 har landet (eRomfart 2003-174)), har landet holdt en imponerende oppskytingstakt. I løpet av få uker har Kina foretatt ytterligere tre oppskytinger, dog ubemannede.

Den første av de tre oppskytingene startet klokken 04.16 norsk tid tirsdag 21. oktober 2003, fra Taijuan-romsenteret i Shanxi-provinsen. En bærerakett av typen Lang Marsj 4B tok da av med nyttelasten China-Brazil Earth Resources Satellite 2 (CBERS 2). Som navnet antyder, er satellitten et samarbeidsprosjekt mellom Kina og Brasil.

CBERS 2 ble plassert i en 777 km høy bane med en inklinasjon på 98,5°. Satellitten har flere kameraer. Ett gir bilder med en oppløsning på omtrent 20 m. Det skal brukes til å ta bilder av mindre strukturer, for anvendelser innen jordbruk, geologi og kartografi. Et annet kamera gjør opptak med 80 m oppløsning i tre infrarøde bånd og med 160 m oppløsning i et fjerde infrarødt bånd. Formålet er å observere temperaturforskjeller. Et vidvinkelkamera har et dekningsområde som er 900 km bredt.

Hovedformålet med CBERS 2 er å observere aktivitet i Amazonas-området i Brasil, jordbruksaktivitet i Brasil og Kina og værmønstre rundt om på kloden.

På den samme oppskytingen var det også med en liten satellitt kalt Chuangxin 1 (CX-1), som er Kinas første satellitt på under 100 kg. Den skal brukes til noen kommunikasjonsformål.

På toppen av Lang Marsj 2D sitter en instrumentlast med blant annet en kapsel som skal returnere til Jorden.

Mandag 3. november 2003 klokken 08.20 startet en ny oppskyting fra Jiuquan-romsenteret, samme romsenter som Kinas første bemannede ferd foregikk fra. Bæreraketten var denne gang av typen Lang Marsj 2D.

Satellitten som ble skutt opp, har instrumenter for kartlegging og landmåling, og har ifølge kineserne vitenskapelige formål. Den har en kapsel med et varmeskjold, som skal vende tilbake til Jorden etter en ferd på omtrent 18 døgn. Formodentlig betyr dette at satellitten gjør opptakene på fotografisk film, som returneres i kapselen. Dette var 18. gang at Kina skjøt opp en slik satellitt. Kinesiske media melder at denne satellitten er mer teknisk avansert enn forgjengerne.

Lang Marsj 3A på vei opp i rommet med Zhongxing 20.

Den tredje og siste av de ovenfor nevnte oppskytingene startet klokken 17.01 norsk tid fredag 14. november 2003. Da startet en bærerakett av typen Lang Marsj 3A fra Xichang-romsenteret i Sydvest-Kina med satellitten Zhongxing 20. Omtrent 25 minutter senere var satellitten plassert i en geostasjonær overføringsbane på 212 km x 41 981 km. Derfra skulle den senere opp i geostasjonær bane og plasseres over 103° Ø.

Lang Marsj 3A kan plassere opptil 2,6 tonn i geostasjonær bane. Zhongxing 20 har en masse på 2,3 tonn.

Dette var oppskyting nummer 73 av en Lang Marsj-bærerakett siden 1970. Siden oktober 1996 har Kina foretatt 32 vellykkede oppskytinger på rad med denne typen bæreraketter.

Over en periode på knapt fire uker har Kina med dette foretatt like mange oppskytinger, alle helt vellykkede og fra tre forskjellige romsentra. Det viser at landet har et aktivt, omfattende og modent romprogram.