Mislykket japansk H-2A-oppskyting

Av Erik Tronstad

Oppskytingen av Japans to første rekognoseringssatellitter, i mars 2003. (NASDA)

For første gang har en japansk bærerakett av typen H-2A sviktet under oppskyting. Nyttelast var to overvåkningssatellitter, som spesielt skulle brukes til å observere militær aktivitet i Nord-Korea. Dette var sjette gang Japan prøvde å skyte opp en H-2A-bærerakett. De fem foregående har alle vært vellykkede. Forrige oppskyting plasserte Japans to første overvåkningssatellitter i jordbane 28. mars 2003 (se Første japanske overvåkningssatellitter skutt opp (eRomfart 2003-059)).

Oppskytingen startet fra Tanegashima-romsenteret i går, lørdag 29. november 2003, klokken 05.33 norsk tid.Klokken 05.43.53, omtrent 11 minutter etter start, ble bæreraketten sprengt på kommando fra bakken. Bæreraketten skal da ha vært i 420 km høyde nord for Indonesia.

Årsaken til at man valgte å sprenge bæreraketten, var at en av de to faststoffmotorene ikke ble koblet fra. To faststoffmotorer brukes i de første 1 minutt og 40 sekunder av en H-2A-oppskyting. Motorene kobles fra etter omtrent 1 minutt og 50 sekunder. Den ene av de to faststoffmotorene ble altså denne gangen ikke ble koblet fra, men ble hengende ved bæreraketten videre oppover. Den ekstra massen som da måtte dras med, gjorde det umulig for bæreraketten å få de to nyttelastene opp i deres planlagte baner.

De to satellittene som gikk tapt, er navnløse og omtales av japanerne på engelsk bare som «Information Gathering Satellites», satellitter for innsamling av informasjon. Det er heller ikke lekket ut noen antydninger om hvorvidt satellittene har noen form for kodenavn innenfor japansk etterretningstjeneste. Den ene var en optisk satellitt, den andre en radarsatellitt, med en bildedannende radar.

Satellittene som gikk tapt, skulle vært brukt sammen med de to ovenfor nevnte satellittene av samme type, som ble skutt opp i mars 2003. Uten at det er sagt noe offisielt om dette, er det grunn til å tro at Japan vil bygge to nye satellitter av samme type.

Den mislykkede oppskytingen føyer seg inn i en rekke negative hendelser i Japans romprogram i høst. Den 25. oktober 2003 sluttet brått den avanserte jordobservasjonssatellitten ADEOS 2 (også kalt Midori 2) å fungere. Etter i 6 døgn å ha prøvd å få kontakt med satellitten, ble den offisielt oppgitt 31. oktober. Man vet ikke årsaken til at ADEOS 2 sluttet å fungere, men har mistanke om at det skjedde noe galt med strømforsyningen, muligens med det store sol­celle­pa­nelet på satellitten.

ADEOS 2 sluttet å fungere i en periode da Jorden var utsatt for uvanlig store og intense strømmer av ladede partikler fra Solen. Slike kan være skadelige for elektronikken i satellitter. En mulighet er at dette var grunnen til at ADEOS 2 plutselig «døde». ADEOS 2 ble skutt opp 14. desember 2002 (se ADEOS 2 skutt opp med H-2A (eRomfart 2002-156)).

Også forgjengeren til ADEOS 2, ADEOS 1, sviktet i jordbane (se notisen Adios til ADEOS i Smånytt om Romfart nummer 4, 1997). ADEOS 1 hadde vært i drift i bare 10 måneder, som ADEOS 2, da dette skjedde. Man antar at ADEOS 1 kuttet ut på grunn av problemer med satellittens strømforsyning eller sol­celle­pa­nel, altså samme årsak som man nå tilskriver tapet av ADEOS 2.

Japans Mars-romfartøy Nozomi har også store problemer, noe det har hatt siden et halvt år etter oppskytingen 3. juli 1998 (se Nozomi passerte Jorden (eRomfart 2003-109)). Også i dette romfartøyet er blant annet strømforsyningssystemet sterkt skadet, en skade som oppstod etter et kraftig utbrudd av partikkelstråling fra Solen 21. april 2002.

Romfartøyet var da langt fra Solen. Skaden på strømforsyningssystemet førte til at varmeelementer om bord ikke fikk nok strøm til at de kunne holde drivstoffet, hydrazin, i flytende form. Hydrazinet frøs og kunne ikke brukes. I motsetning til vann, utvider ikke hydrazin seg når det fryser. Derfor oppstod det ingen skader på drivstofftankene. Da Nozomi senere kom nærmere Solen igjen, ble drivstofftankene varmet opp tilstrekkelig til at hydrazinet tinte. Nå er Nozomi straks like langt fra Solen som Mars, og man frykter at hydrazinet igjen har frosset.

Målet med Nozomi er å plassere romfartøyet i bane rundt Mars. For at det skal bli mulig, må det gjennomføres en banejustering 9. desember 2003. Det er imidlertid høyst usikkert om dette er teknisk mulig. Japanerne har de siste ukene vært svært lite villige til å gi en åpen vurdering av Nozomis tilstand og sjansene for at den kan komme inn i Mars-bane. Den japanske romorganisasjonen JAXA sier bare at vi må vente til 10. desember, for å få vite hva man får til med romfartøyet.

Nozomi skal 14. eller 15. desember 2003 passere bare knapt 900 km fra Mars-overflaten. For å få Nozomi inn i Mars-bane, må da romfartøyets motorer avfyres på nytt, for å redusere hastigheten tilstrekkelig.

Om ingenting gjøres med Nozomi, vil romfartøyet mest sannsynlig seile forbi Mars og inn i et fremtidig kretsløp rundt Solen. Det er en svært liten sjanse, mindre enn 1 %, for at romfartøyet kan komme til å kollidere med Mars og krasje der.

De japanske romproblemene står i sterk kontrast til serien av romsuksesser til Japans største politiske, økonomiske og teknologiske rival i Asia, Kina. Kina har i høst imponert stort med et bredt romprogram, deriblant landets første bemannede romferd.