Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

40 år siden første geosynkrone satellitt

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2003-189, 16.12.2003 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Syncom 2 ble 26. juli 1963 den første satellitt som ble skutt opp i geosynkron bane. En Delta B-bærerakett fraktet satellitten opp fra Cape Canaveral og plasserte den til slutt i en bane 35 891 km over bakken, med en inklinasjon på 32,7°. Satellitten veide bare vel 35 kg, var 0,39 m høy og hadde en diameter på beskjedne 0,7 m. Sol­celle­pa­nelene rundt satellitten leverte til å begynne med en elektrisk effekt på 28 W, noe som sank til 19 W etter et år i rommet.

Saturn

De to hovedpersonene bak Syncom, Thomas Hudspeth (til venstre) og Harold Rosen. Mellom seg har de en modell i full størrelse av Syncom, på toppen av Eiffeltårnet i Paris i 1961. Enkelte onde tunger hevdet at dette ville bli det høyeste Syncom noen gang kom. (Boeing)

Noen få måneder etter oppskytingen ble Syncom 2 brukt til historiens første telefonsamtale via satellitt mellom to statsoverhoder. USAs president John F. Kennedy foretok den med Nigerias statsminister, Abubaker Balewa. Sistnevnte var om bord i det amerikanske marinefartøyet USNS Kingsport, som lå ved havn i Nigerias hovedstad, Lagos.

Forløperen til Syncom 2, Syncom 1, ble skutt opp 14. februar 1963. Rett før avfyringen av motoren som skulle bringe Syncom 1 inn i sin endelige bane var ferdig, mistet man kontakten med satellitten.

Året etter oppskytingen av Syncom 2, ble Syncom 3 skutt opp, 19. august 1964. Med en inklinasjon på bare 0,1°, var Syncom 3 praktisk talt i geostasjonær bane. Under de olympiske sommerlekene i Tokyo i 1964 ble Syncom 3 brukt til for første gang å formidle kontinuerlige fjernsynssendinger over Stillehavet.

Den første kommersielle kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litten, Intelsat 1 (også kalt Early Bird), ble skutt opp 6. april 1965. Den var en slags etterkommer etter Syncom.

Disse første kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­littene innledet en revolusjon i telekommunikasjon, som få eller ingen den gang kunne ane omfanget av. På disse 40 årene har det vært en enorm teknisk utvikling på dette området. Bygging og drift av kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter og det tjenestetilbudet de gir, er i dag en industri hvor det årlig omsettes for milliarder av kroner. Over 200 kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter har fulgt etter Syncom-satellittene opp i geostasjonær bane.

En del fakta belyser hvor enorm utviklingen har vært i disse 40 årene:

  • I 1965 var den totale omsetningen innen satellittbyggeindustrien omkring 12 millioner dollar. I 2002 var omsetningen 86,8 milliarder dollar, en økning med en faktor på 7200 på knapt 40 år.
  • I 1963 var det én eneste satellitt i geosynkron bane, i dag er det over 240 kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter i geostasjonær bane, og mange andre i tillegg. Totalt er det rundt 400 aktive kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter i drift i dag.
  • Early Bird kunne i 1965 overføre én fjernsynskanal. Den samlede overføringskapasiteten til de kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­littene som i dag er aktive, er rundt 12 000 fjernsynskanaler.
  • Det totale antall telefonsamtaler som i 1965 samtidig kunne overføres via satellitt, var noen hundre. I 2003 har kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­littene en total kapasitet på omkring 500 millioner samtidige telefonsamtaler.
  • Vekten av Syncom 2 i 1963 var omtrent 35 kg. En av de nyeste av dens etterkommere, Thuraya 2, veide nær 3200 kg da den ble skutt opp i 2003.

Alt i 1929 pekte en østerriker, Hermann Noordung, på at en satellitt i bane om lag 35 900 km over bakken, ville bruke like lang tid på ett omløp rundt Jorden, som Jorden bruker på å rotere om sin egen akse. En generell betegnelse på en slik bane er geosynkron bane. For en geosynkron bane faller ikke baneplanet nødvendigvis sammen med Jordens ekvatorplan. Dersom baneplanet ligger i Jordens ekvatorplan, har vi en geostasjonær bane. Det er en spesialversjon av en geosynkron bane, der inklinasjonen er 0°.

Syncom 2, som gikk i en geosynkron bane med en inklinasjon på 32,7°, gikk følgelig ikke i en geostasjonær bane.

Arthur C. Clarke, som senere ble en berømt forfatter, pekte i 1945 på at en satellitt i geostasjonær bane ville være ypperlig egnet til formidle telekommunikasjon mellom vidt forskjellige steder på Jorden. Den ideen ble til virkelighet i 1960-årene.

Syncom 2

Syncom 2 under bygging. (Boeing)

Syncom 2

Syncom 2 i ferdigmontert tilstand. (Boeing)

Syncom 2

Syncom 2 på vei opp mot geosynkron bane. (Boeing)

Syncom 2

Fotomontasje av Syncom 2 mot en bakgrunn av stjerner. (Boeing)

President John F. Kennedy

President John F. Kennedy snakker med Nigerias statsminister, Abubaker Balewa, via Syncom 2. (Boeing)

Syncom 2

Early Bird, historiens første kommersielle kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt, under bygging. (Boeing)

Syncom 2

De to hovedpersonene bak Syncom, Thomas Hudspeth (til venstre) og Harold Rosen, fotografert i 1993. Mellom seg har de en modell i full størrelse av Syncom. I bakgrunnen ses deler av en modell i nær full størrelse av den da moderne kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litten Optus B, en etterkommer av Syncom. (Boeing)

Syncom 2

Nede i forgrunnen Syncom 2, oppe i bakgrunnen en moderne kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt. Størrelsesforholdet mellom dem er ikke korrekt. (Boeing)

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2003
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.