Stardust med vellykket gjennomflyvning av komet Wild 2

Av Erik Tronstad

Stardust fløy inn mot komet Wild 2 på skrå fra siden og bakfra, og passerte så gjennom komaen foran kometkjernen. Fartsretningen til Stardust er oppover mot venstre. (NASA/JPL)

NASAs kometromfartøy Stardust foretok i går kveld en meget vellykket gjennomflyvning av komaen rundt komet Wild 2. Stardust ser ikke ut til å ha fått noen vesentlige skader av kollisjoner med støvpartikler i komaen, som romfartøyet raste gjennom med en hastighet på nesten 22 000 km/h. Whipple-skjoldene foran på Stardust har tydeligvis fungert utmerket, og beskyttet romfartøyet mot å bli «sandblåst» av støvet det fløy gjennom.

To bilder av kjernen i komet Wild 2, tatt av Stardust fra omtrent 500 km avstand, med en eksponeringstid på 0,01 s. Det ser ut til å være samme bilde, som bare er behandlet på forskjellige måter, for å få frem ulike trekk. På den ene utgaven ses detaljer på selve kometkjernen meget godt. På den andre, lysere versjonen, kan vi se at det fra fem steder rundt kjernen stråler ut strømmer med gass og støv. (NASA)

På det nærmeste passerte Stardust 240 km fra kjernen i Wild 2, noe nærmere enn målsettingen på 300 km. Minsteavstanden inntraff klokken 20.22 norsk tid i går, fredag 2. januar 2004. Radiosignalene fra Stardust brukte 21 minutter og 40 sekunder til Jorden, og ankom følgelig her omtrent klokken 20.44.

Det forhåndsannonserte passeringstidspunktet på klokken 20.40 gjaldt dermed tydeligvis tidspunktet for når radiosignalene fra nærmeste passeringspunkt nådde Jorden.

I de ti minuttene omkring minste passeringsavstand tok Stardust bilder av kometkjernen med ti sekunders mellomrom. Totalt skal Stardust ha tatt 72 bilder. Siden Stardust hadde en hastighet på omtrent 6,1 km/s i forhold til kometkjernen, fløy romfartøyet vel 60 km mellom hvert bilde som ble tatt.

Under en pressekonferanse sist natt offentliggjorde NASA to bilder av kjernen i komet Wild 2, tatt fra Stardust. Bildene er de beste som hittil er tatt og vist av en kometkjerne. De ble tatt i en avstand av 500 km, og ikke da Stardust var nærmest kjernen.

Da pressekonferansen startet ved midnatt, var det gått bare drøyt tre timer siden Stardust passerte nærmest kjernen til Wild 2. Overføring av alle dataene fra nærpasseringen var ventet å ta rundt 30 timer. Derfor vil det nok ennå drøye før vi får se de beste bildene Stardust har tatt av kometkjernen.

Instrumenter i Stardust registrerte mengden av støv og størrelsene på støvpartiklene romfartøyet møtte på sin ferd gjennom komaen. De første resultatene viser at gjennomflyvningen ble mer dramatisk enn forskerne hadde planlagt.

Man regnet med at det på kometkjernen var steder med ekstra stor fordampning av gass og støv. Fra slike steder vil det nærmest «blåse» ut strømmer med gass og støv. Områder i rommet over slike stråler vil ha høyere tetthet av støv. Dessuten forventet man der en høyere sannsynlighet for større støvpartikler enn andre steder. Store støvpartikler representerer en større fare for Stardust enn små. Følgelig ønsket man å la Stardust følge en bane som ikke førte romfartøyet gjennom slike gass- og støvstrømmer.

Målinger fra instrumentene i Stardust viste at romfartøyet faktisk raste gjennom to gass- og støvstrømmer av denne typen. Forskerne var ikke klar over at de var der, før de så dataene fra Stardust.

Alle data hittil tyder på at Whipple-skjoldene foran på Stardust fullt ut har bestått sin oppgave som «støtfangere» (eller «støvfangere»). Whipple-skjoldene har tatt støyten med alle kollisjonene med støvpartikler og hindret skader på Stardust.

Med jordiske mål er ikke støvtettheten i en kometkoma stor. Er man inni komaen, ser man uten problemer gjennom den. Likevel har den en formidabel sandblåsingseffekt på et romfartøy som flyr gjennom med 22 000 km/h. Om en astronaut i romdrakt hadde stått ubeskyttet på Stardust i støvstrømmen, ville vedkommende ikke ha overlevd. Både romdrakten og personen selv ville blitt blåst i filler og endt opp som en støvsky. Det sier mye om hvilke påkjenninger Whipple-skjoldene har motstått.

Hovedformålet med Stardusts passering av Wild 2 var ikke å ta bilder, men å samle inn prøver av støvet i kometens koma, og å returnere dem til Jorden (se Stardust klar for gjennomflyvning av komet Wild 2 (eRomfart 2003-203)). Støvinnfangeren med «aerogel» har utvilsomt samlet inn betydelige mengder støv under gjennomflyvningen.

Stardust fortsetter nå i sin bane rundt Solen. Romfartøyet skal gjøre nesten et helt omløp rundt, før det kommer nær Jorden i januar 2006. En til­bake­vendings­kap­sel med det innsamlede støvet skal lande i Utah i USA 15. januar 2006. Mo­der­rom­far­tøyet vil passere forbi Jorden og gå inn i et «evig» kretsløp rundt Solen.