Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    T-skjorter
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Småproblemer for Spirit

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2004-011, 08.01.2004 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Mars fra Spirit

Mosaikk av bilder tatt med Spirits panoramakamera i nordlig retning. Helningen på horisonten skyldes at Spirit ikke står litt skjevt. Det lyse feltet til venstre er Sleepy Hollow. Litt til høyre for midten ligger i forgrunnen en kollisjonspute, som er dekket av rødlig støv. Spirit landet omtrent 15° S for ekvator. Følgelig passerer solen over himmelen nord for Spirit. (NASA/JPL/Cornell University)

Spirit kommer antakelig ikke til å kjøre ned fra landingsplattformen før onsdag 14. januar 2004. Det er ett døgn senere enn før antydet (se Sleepy Hollow første stopp for Spirit? (eRomfart 2004-007)).

Hovedårsaken til den nye utsettelsen er en av de tomme kollisjonsputene (også omtalt i Sleepy Hollow første stopp for Spirit? (eRomfart 2004-007)). Den ligger foran og til venstre for Spirit og er ikke sunket skikkelig sammen. Kollisjonsputen ligger i den retningen man helst vil la Spirit kjøre ned fra landingsplattformen, nemlig rett frem. Puten stikker så høyt opp at man frykter at Spirits sol­celle­pa­nel kan treffe puten, når Spirit kjører ned fra landingsplattformen.

Mars fra Spirit

Dette utsnittet fra bildet ovenfor viser Sleepy Hollow, en liten forsenkning som ser ut til å være fylt med sand eller støv. Legg merke til de mørke merkene, som går fra omtrent sentrum av Sleepy Hollow og i retning Spirit. De ble antakelig avsatt av kollisjonsputene rundt Spirit, da hele klyngen av kollisjonsputer rullet de siste metrene før den stoppet der Spirit nå står. (NASA/JPL/Cornell University)

Landingsplattformen har et sett med «vinsjer», som ble brukt til å trekke de tomme kollisjonsputene inn og under den, etter landingen. En av vinsjene fikk kommando om å trekke den aktuelle kollisjonsputen enda mer inn tirsdag 6. januar 2004. Det gjorde at toppen på puten kom omtrent 5 cm lavere, noe man ikke var tilfreds med

Nye kommandoer ble derfor sendt opp. Sideplaten nærmest denne kollisjonsputen ble kommandert til å svinge 20° opp, hvoretter vinsjen skulle trekke kollisjonsputen ytterligere inn. Deretter skulle sideplaten legge seg ned igjen.

Dette måtte gjøres istedenfor det som var planlagt, nemlig å starte utfoldingen av det sammenfoldede hjulunderstellet. Den prosessen skulle startet med en slags oppjekking av hele Spirit, for å gi rom for understellet til å folde seg ut. Arbeidet med kollisjonsputen førte til en dags utsettelse i denne planen.

Om man ikke får flyttet kollisjonsputen tilstrekkelig, kan Spirit snu på landingsplattformen og kjøre ned i en annen retning. I utgangspunktet ønsker man imidlertid å gjøre færrest mulig manøvrer med Spirit på plattformen.

Mars fra Spirit

En overflatestruktur som har interessert forskerne. Den ses helt ute til høyre på det øverste bildet. (NASA/JPL/Cornell University)

Et annet problem man har sett, er uventede strømtopper fra motoren som brukes til å svinge rundt Spirits direktivantenne. Problemet ser imidlertid ut til å ha løst seg selv. Prøver gjort etter at problemet ble oppdaget, viste at problemet er borte. Man antar årsaken kan ha vært fremmede partikler i motordrevene. Nå mener man antennen er ved «god helse».

Spirit

Kombinert solur og fargekalibreringsplate på Spirit. Fargekalibreringsplaten brukes til å kalibrere fargene på bildene fra panoramakameraet. Bildet til venstre er tatt omtrent midt på dagen på Spirits landingssted, med solen høyt på himmelen, som gir en kort skygge fra den lille stangen i midten av soluret. Da bildet til høyre ble tatt, stod solen lavere på Mars-himmelen. (NASA/JPL/Cornell University)

Daglig overføres det til bakken nye deler av det 360° store panoramaet som panoramakameraet til Spirit er i ferd med å ta. De langt bedre bildene fra dette kameraet, kontra de første fra navigasjonskameraet, gjør at forskerne begynner å endre syn på Spirits omgivelser.

Bunnen av Gusev-krateret, der Spirit er, antas også å være den uttørkede bunnen av en innsjø. Bildene fra navigasjonskameraet syntes å vise at området var en nokså uberørt uttørket bunn. En uberørt uttørket bunn er, ifølge geologene, typisk flat og med finkornede sedimenter. Opprinnelig mente man at materialet på stedet i stor grad lå slik det var den gangen den eventuelle innsjøen der tørket ut og ble borte. Den oppfatningen er i ferd med å endres.

Fremdeles mener man at Gusev-krateret en gang kan ha rommet en stor innsjø med flytende vann. Forskerne er imidlertid på full fart bort fra oppfatningen om at bunnen har vært uberørt siden vannet ble borte. På bildene ser man flere småkratere, som er blitt dannet av nedslag av steiner. Nedslagene må ha ført til at overflatematerialet i større eller mindre grad er blitt omkastet og forstyrret gjennom flere prosesser etter at vannet ble borte. Derfor antas nå det øverste laget å være mye mer omblandet enn man først så for seg.

Spirit

Denne DVD-platen på Spirit inneholder omkring fire millioner navn. Lenge før Spirit ble skutt opp, kunne man via Internett selv registrere sitt eget navn, for å få det med på denne platen. Figuren i midten er en «astrobot», laget i samarbeid med Lego-konsernet. Den er en liten figur, som gjør at barn kan følge med i Spirit-prosjektet via «astobotdagbøkene» til figurene Biff Starling og Sandy Moodust. Magneter, formet som legoklosser, rundt DVDen vil over tid trekke til seg støv fra Mars. Studenter skal observere den prosessen. (NASA/JPL/Cornell University)

På nye bilder fra panoramakameraet ser man i sydøst noen åsrygger, som har vakt stor interesse. Åsryggene ligger et par kilometer fra der Spirit står, og de er 50-100 m høye. Mange av forskerne mener åsryggene over tid er et mulig mål for Spirit å bevege seg mot.

Før Spirit imidlertid kjører mer enn noen meter bort fra landingsplattformen, vil kjøretøyet få beskjed om å undersøke steiner og jordsmonn rett ved landingspunktet. Hovedoppgaven til Spirit er ikke å ta bilder av omgivelsene, men å bruke instrumentene foran på den bevegelige instrumentarmen til å analysere overflatematerialer. Dette arbeidet ønsker man å komme i gang med så fort Spirit har kjørt ned fra landingsplattformen. Man vet jo aldri hvilke problemer Spirit kan bli utsatt for eller når de inntreffer. Derfor er det ikke, i hvert fall ikke til å begynne med, aktuelt å la Spirit legge ut på lange transportetapper.

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2004
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.