Spirit er i bevegelse

Av Erik Tronstad

En av de mange åsene sydøst for Spirits landingssted. Det synes nå klart at Spirit etter hvert vil kjøre i retning av disse. (NASA/JPL/Cornell University)

Også kuttingen av den aller siste vaieren/kabelen mellom Spirit og landingsplattformen gikk fint. Dermed er Spirit nå bokstavelig talt helt løsrevet fra plattformen.

Dette bildet er tatt etter at Spirit har dreid 45°. Det er tatt av et kamera som sitter under sol­celle­pa­nelene, foran på kjøretøyet, og som ser fremover. Legg merke til at forhjulene, nede til venstre og høyre, ikke peker fremover, men på tvers. (NASA/JPL)

Etter kuttingen av den siste vaieren, startet prosessen med å snu kjøretøyet. Først rygget Spirit omtrent 25 cm. Deretter dreide kjøretøyet 45°.

Dette var første gang Spirit kjørte etter landingen, og en svært viktig milepæl. Nå er det klart at ikke bare har alle instrumenter tålt ferden fra Jorden godt, men at også de mekaniske og elektriske systemene i hjul og hjuloppheng er i orden.

Totalt skal Spirit dreie 115°, ikke 120° som man tidligere har meldt. Resten av dreiningen, fra 45° til 115°, skal skje i løpet av dagen i dag.

I løpet av morgendagen, torsdag 15. januar 2004, skal Spirit kjøre fra landingsplattformen og ned på Mars-overflaten. Kjøretøyet vil stoppe på overflaten med bakhjulene bare omtrent én meter fra plattformen. Ambisjonen i denne omgang er rett og slett bare å få Spirit trygt ned på overflaten. Det lille stykket fra landingsplattformen og ned på overflaten betraktes som det mest risikable stykket Spirit skal kjøre på Mars.

På stedet der Spirit stopper, vil kjøretøyet bli stående «en god stund», som NASA sier. Det er ikke presisert hvor mange dager det kan bli, sannsynligvis fordi ingen nå vet. Der Spirit stopper, vil instrumentarmen foran på kjøretøyet bli brukt til å undersøke og analysere steiner og jordsmonn innen rekkevidde.

Når Spirit etter hvert begynner å kjøre, er første mål et krater omtrent 250 m nordøst for landingsstedet. Underveis vil Spirit flere steder stoppe og analysere steiner og jordsmonn.

Spirits landingsområde sett ovenfra, med nord opp. Den grønne prikken markerer Spirits posisjon på overflaten. Først skal Spirit kjøre mot det 200 m store krateret nordøst for landingspunktet. Om alt går bra dit, skal Spirit sette kursen mot sydøst og East Hills Complex. Dette systemet av åsrygger går i nord-syd-retning nær høyre kant av bildet. Bildet er satt sammen av bilder tatt fra Spirit i slutten av landingsfasen og fra Mars Global Surveyor. (NASA/JPL/MSSS)

Nedslaget som dannet det om lag 200 m store krateret, slynget antakelig steiner fra ned til 20-30 m dyp opp og utover overflaten. Der kan Spirit komme til å støte på og analysere dem. Slik får man muligheten til å analysere prøver fra noen titalls meter under overflaten. Spirit har ikke med noe graveredskap, og kan følgelig ikke selv grave ned til materiale langt under overflatelaget. Noen steder kan Spirit komme til å «skrape» litt under overflaten. Fem av hjulene på Spirit vil da bli låst, mens det sjette går. Slik kan det «skrape» bort noen centimeter av overflatelaget, for å komme noe ned.

Om alt går bra frem til den 3-5 m høye kraterkanten, kommer Spirit til å endre kursen med omtrent 90° mot høyre. Kjøretøyet vil da bli dirigert mot åsene sydøst for landingsstedet (se Spirit foran snuoperasjon (eRomfart 2004-015)), som omtales som East Hills Complex («Øståsene»). Den høyeste av åsene er omtrent 100 m høy. Til disse åsene er det omtrent 3 km, mye lenger enn den distansen Spirit i utgangspunktet er bygd for å kjøre.

NASAs kriterium for å kalle Spirit for fullt ut vellykket, er at kjøretøyet skal kunne tilbakelegge omtrent 600 m på Mars-overflaten. Alt som er over det, blir å betrakte som bonus. Til East Hills Complex er det fem ganger så langt som dette.

Prosjektledelsen for Spirit understreker derfor at det slett ikke er sikkert at Spirit vil nå frem til East Hills. Målsettingen er å komme så nær som mulig. Jo nærmere Spirit kommer, jo flere detaljer fra åsryggene vil Spirits panoramakamera kunne vise.