Ingen flere romfergeferder til Hubble-romteleskopet

Av Erik Tronstad

Siste gang Hubble-romteleskopet ble besøkt av en romferge for vedlikehold, var i mars 2002. Mens teleskopet da var i lasterommet på Columbia, foretok astronauter fem romvandringer og byttet utstyr. Dette bildet er tatt etter at Hubble-romteleskopet igjen ble sluppet fri fra Columbias lasterom. (NASA)

NASAs leder, Sean O'Keefe, har besluttet at det ikke skal foretas flere romfergeferder til Hubble-romteleskopet, for å oppgradere og vedlikeholde det. Begrunnelsen som gis er todelt.

Første og viktigste grunn er nye og økte krav til sikkerhet etter Columbia-ulykken, som kom fra kommisjonen som etterforsket den. Blant dem er at man skal ha en mulighet til å inspisere en romferge utvendig og reparere ytre skader i jordbane.

Den eneste ferden som frem til 2010 er planlagt til noe annet mål enn den internasjonale romstasjonen, er en vedlikeholdsferd til Hubble-romteleskopet i 2005 eller 2006. Denne ferden har betegnelsen Servicing Mission 4 (SM4).

I begrunnelsen fra NASA påstås det at man må utvikle eget utstyr og egne prosedyrer bare for SM4, på grunn av kravet om å kunne foreta reparasjoner i jordbane. Underforstått hevder NASA at slikt utstyr og slike prosedyrer ikke i den grad kreves for ferder til romstasjonen.

Denne påstanden fra NASAs side er feil. Kommisjonen som gransket Columbia-ulykken, sier at det endelige målet er å ha utstyr og prosedyrer som alltid gjør det mulig å reparere skader på en romferge i rommet, selv om den ikke er koblet til romstasjonen. Det kan tenkes situasjoner der en skadet romferge ikke når bort til romstasjonen eller der en sammenkobling mislykkes. Likeledes kan det tenkes situasjoner der en romferge skades etter frakobling fra romstasjonen. Også for de tilfellene mener Columbia-kommisjonen at romfergen må kunne repareres av de som er om bord, med utstyr som er om bord.

Den andre begrunnelsen som gis, for å avlyse SM4, er kravet om at romfergesystemet skal tas ut av bruk i 2010. Dette ble annonsert av president George W. Bush, i talen han holdt onsdag 14. januar 2004 (se President George W. Bush: Tilbake til Månen, så til Mars (eRomfart 2004-018)).

Sommeren 2003 ba NASA en gruppe av fremtredende astronomer om å vurdere når Hubble-romteleskopet skal tas ut av drift og hva som skal skje med det når dets levetid er utløpt. Dette er nærmere omtalt i Når og hvordan blir slutten for Hubble-romteleskopet? (eRomfart 2003-142). Å kutte ut SM4 var det da overhode ikke snakk om. Utredningen så bare på hva man skal gjøre med Hubble-romteleskopet etter SM4.

Hubble-romteleskopet har seks gyroer, men to av dem er ute av drift, på grunn av tekniske problemer med dem. For å kunne bruke Hubble-romteleskopet som normalt, må minst tre gyroer være i drift. Gyroene brukes til stillingskontroll, til å rette Hubble-romteleskopet inn mot et observasjonsmål og holde romteleskopet rettet mot det objektet så lenge observasjonene av det foregår.

Gyroer på Hubble-romteleskopet har sviktet flere ganger før og har vært byttet ut på noen av de tidligere vedlikeholdsferdene med romfergen. Basert på tidligere erfaring anslår man at det er 50 % sjanse for at én av de fire gjenværende gyroene svikter innen to-tre år.

Ved å skrive en del ny programvare til styringssystemet i Hubble-romteleskopet, regner man med at det skal være mulig å holde det i drift med bare to gyroer. NASA har satt i gang et slikt arbeid. Med to gyroer vil likevel observasjonstiden med romteleskopet bli redusert til omtrent 70 % av hva den er med tre eller flere gyroer.

Batteriene Hubble-romteleskopet har, er de som var om bord da det ble skutt opp i 1990. De har allerede overskredet sin forventede levetid. Av og til oppviser de en litt merkelig oppførsel, som ingen riktig forstår.

På SM4 skulle astronautene bytte ut både gyroer, batterier og noe annet utstyr i Hubble-romteleskopet. Dessuten skulle to av instrumentene om bord byttes ut med to helt nye instrumenter. De nye instrumentene er en spektrograf (Cosmic Origins Spectrograph) og et tredje generasjons vidvinkelkamera. Begge instrumentene er omtrent ferdig bygd. Ikke noe av dette blir det nå noe av.

Astronomene som sommeren 2003 utredet Hubble-romteleskopets fremtid, ønsket å holde det i drift frem til 2011-2012. Da skal etterfølgeren, Webb-romteleskopet, skytes opp (se Nytt navn til Hubble-romteleskopets etterfølger (eRomfart 2002-094)). Webb-romteleskopet skal ikke observere i synlig lys, bare i infrarødt.

Hver gang en romferge har besøkt Hubble-romteleskopet, har romfergen vært brukt til å heve teleskopets bane. Om dette ikke gjøres flere ganger i fremtiden, kan Hubble-romteleskopet falle ned i og bli ødelagt i atmosfæren så tidlig som i 2013.

Hubble-romteleskopet er så stort at mange deler helt sikkert vil overleve ferden gjennom atmosfæren og nå jordoverflaten. Man regner med at i hvert fall hovedspeilet og dens støttering av titan ikke kommer til å brenne opp, men vil treffe overflaten.

Hubble-romteleskopet har ingen rakettmotorer. Følgelig blir det umulig å bestemme hvor det skal falle ned. Selv om det er mest sannsynlig at det faller ned over et havområde, kan det komme ned hvor som helst mellom 28,5° N og 28,5° S.

Flere har allerede hevdet at den egentlige grunnen til at SM4 er avlyst, er at NASA-programmer må kuttes, for å skaffe penger til de nye planene om å vende tilbake til Månen innen 2020. I den ovenfor nevnte talen president Bush holdt 14. januar 2004, var det flere merkelige og inkonsistente tall for hvordan de nye planene skal finansieres.

Ifølge president Bush skal 11 milliarder dollar tas fra midler som skal omfordeles innen NASAs femårsbudsjett, mer enn to milliarder dollar per år. Det ble ikke sagt noe om hvilke deler av NASAs femårsbudsjett disse 11 milliarder dollar skal tas fra.

Nå frykter mange at det er NASAs ubemannede prosjekter innen romvitenskap som må lide. Avlysningen av SM4 rammer ikke romfergeprogrammet, men Hubble-romteleskopet og en svært viktig del av NASAs romvitenskap.

Hubble-romteleskopet har ikke bare vært en stor vitenskapelig suksess. Få andre NASA-programmer har i så stor grad nådd ut til det vanlige publikum med sine resultater, som nettopp dette prosjektet. Hovedårsaken er selvsagt de mange praktfulle og til dels spektakulære bildene Hubble-romteleskopet har tatt. Derfor har det også overfor allmennheten vært en meget viktig ressurs for NASA.