Spirit fotografert fra Mars-bane
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2004-034, 24.01.2004 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Mars Global Surveyor har tatt bilder over Spirits landingssted, som blant annet viser landingsplattformen, fallskjermen og ryggskallet. Opptakene ble gjort 19. januar 2004.
 |
Utsnitt av bildet Mars Global Surveyor tok 19. januar 2004 over Spirits landingssted (se brødteksten). R angir der Spirits ryggskall ligger og F fallskjermen. S er Spirits landingsplattform. Den mørke flekken angitt med V viser hvor varmeskjoldet traff bakken. Selve varmeskjoldet har man ikke funnet. Tallene 1, 2, 3 og 4 angir der Spirit, innhyllet i oppblåste kollisjonsputer, traff overflaten henholdsvis første, andre, tredje og fjerde gang. Totalt spratt Spirit 28 ganger bortover, før romfartøyet kom til ro. Kurven ned mot sirkelen markert S viser der Spirit flere ganger spratt bortover bakken. Nord er opp. (NASA/JPL/MSSS/Erik Tronstad) |
Fra sin bane i knapt 400 km høyde kan høyoppløsningskameraet i Mars Global Surveyor normalt ta bilder med en oppløsning på 1,4 m per bildeelement. Ved hjelp av helt spesielle måter å ta og bearbeide bildene på, kan man komme ned i en oppløsning på bare 0,5 m per bildeelement langs romfartøyets bevegelsesretning i sin bane. På tvers av bevegelsesretningen er oppløsningen fortsatt 1,4 m per bildeelement.
Dersom man skal bruke denne teknikken til å fotografere et spesielt objekt et gitt sted på Mars, må objektets posisjon være meget godt kjent på forhånd. I Spirits tilfelle var den det. Likevel måtte Mars Global Surveyor gjøre to forsøk, før det lyktes å ta et bilde der Spirit var innenfor bildefeltet. På det første bildet, tatt 10. januar 2004, bommet man med 150 m på Spirit. På det neste bildet, tatt mandag 19. janaur 2004, fikk man med både Spirit (mer korrekt landingsplattformen, ikke kjøretøyet) og andre interessante objekter.
Da sistnevnte bilde ble tatt, hadde Spirit kjørt ned fra landingsplattformen og et par meter bort fra den. Overdelen på landingsplattformen og kollisjonsputene som stikker ut fra den er så mye lysere enn Spirits solcellepaneler at bare landingsplattformen synes på bildet tatt av Mars Global Surveyor. Landingsplattformen fremstår bare som en lys flekk, der ingen detaljer kan ses.
Rett nordvest for Spirits landingsplattform angir to andre lyse flekker steder der Spirits fallskjerm og ryggskall ligger. Nordøst for Spirit er det et mørkt merke på nordkanten av det 200 m store krateret, som ligger 250 m fra Spirit. Dette mørke merket i bakken viser der varmeskjoldet traff bakken. Selve varmeskjoldet er ikke synlig på bildet.
Mot slutten av landingsfasen tok Spirit tre bilder av Mars-overflaten, fra henholdsvis 1985 m, 1690 m og 1400 m høyde. Datamaskinen om bord sammenliknet bildene for å finne Spirits horisontale hastighet langs overflaten. Ut fra disse dataene beregnet den i hvilke retninger tre bremsemotorer bare noen sekunder senere måtte avfyres, for mest mulig å stoppe den horisontale fartskomponenten.
På bildet tatt fra 1400 m høyde ses også varmeskjoldet, som ble koblet fra omtrent ett minutt tidligere. Varmeskjoldet var da omtrent 600 m fra Spirit og hadde ennå ikke truffet overflaten. Samme bilde viser også skyggen av fallskjermen, som Spirit da hang i, på overflaten.
Spirits landing er også omtalt i Spirits landing og landingssted (eRomfart 2004-024).
 |
Utsnitt av det siste av tre bilder Spirit tok i slutten av landingsfasen, ned mot bakken. Bildet ble tatt fra 1400 m høyde. S viser der Spirit 1,5 minutter senere kom til ro på overflaten. V viser varmeskjoldet, 600 m fra Spirit og før det traff bakken. F viser skyggen av fallskjermen på overflaten. Spirit hang i dette øyeblikket i en kabel 20 m under ryggskallet, som så var festet i fallskjermen. Nord er opp. Legg merke til at på dette bildet er det ikke noen mørk flekk på bakken på nordkanten av det store krateret, der varmeskjoldet litt senere traff overflaten. (NASA/JPL/Erik Tronstad) |
 |
De to foregående bildene er her kombinert til et tredimensjonalt bilde. Om du betrakter bildet med spesialbriller med rødt filter foran venstre øye og blått filter foran høyre øye, får du et tredimensjonalt inntrykk av Spirits landingsområde. (NASA/JPL/MSSS) |
 |
Bildet til venstre er datamaskingenerert grafikk av hvordan Spirits landingsfartøy ser ut, sett rett ovenfra. Bakgrunnsbildet er omprojiserte data fra bilder tatt med Spirits panoramakamera på sol 19 (21.-22. januar 2004). Det viser blant annet hvordan de sammentrukne kollisjonsputene ligger rundt landingsplattformen. Spirit kjørte ned på overflaten rett ut til venstre. Bildet til høyre er et bearbeidet utsnitt av bildet Mars Global Surveyor tok 19. januar 2004. Nord er opp på begge bildene. (NASA/JPL/MSSS) |
 |
Til venstre utsnitt av råopptaket fra Mars Global Surveyor tok 19. januar 2004. Bildet til høyre er en versjon som er bearbeidet for å vise kontrasten mellom landingsplattformen og Mars-overflaten. Bare landingsplattformen vises, ikke kjøretøyet, som da stod noe ned til venstre for landingsplattformen. Årsaken er at sistnevnte reflekterer mye mer lys enn kjøretøyet, så sistnevnte «drukner» i lysrefleksjonen fra landingsplattformen. (NASA/JPL/MSSS) |
 |
To utsnitt av råopptaket fra Mars Global Surveyor tok 19. januar 2004. Til venstre ses ryggskallet og fallskjermen, liggende på overflaten. Ryggskallet er det minste hvite feltet, til venstre for fallskjermen. Bildet til høyre viser den mørke flekken i overflaten, som man mener er der varmeskjoldet traff bakken. (NASA/JPL/MSSS) |
 |
Denne datagrafikken viser hvordan Spirit spratt bortover overflaten etter landingen. Den fylte, røde sirkelen oppe til høyre angir der bremsemotorene ble avfyrt. Den fylte, grønne sirkelen lenger ned viser der klyngen med Spirit og kollisjonsputer ble kuttet løs fra den 20 m lange kabelen ned fra ryggskallet. Klyngen med Spirit og kollisjonsputene spratt så bortover overflaten langs den blå kurven, fra høyre mot venstre. Overflatebildet er en reprojeksjon laget fra de tre bildene Spirit tok ovenfra rett før landing. Den hvite pilen med rød spiss angir retningen til nord. (NASA/JPL) |
 |
Den blå kurven viser Spirits bane i sluttfasen av landingen, sett ovenfra. Den turkise pilen viser Spirits fart og fartsretning idet bremsemotorene ble avfyrt. Et vinddrag hadde da tatt tak i Spirit og førte kjøretøyet i retning av det 200 m store krateret til høyre. Bremsemotorene kompenserte for denne hastighetskomponenten langs overflaten. Punktet de gule og fiolette pilene går ut fra, er der Spirit ble kuttet løs fra den 20 m lange kabelen under ryggskallet. Den fiolette pilen viser farten og fartsretningen Spirit ville hatt, om bremsemotorene ikke hadde kompensert for hastighetskomponenten østover. Den hvite pilen med rød spiss angir nord, den med grønn spiss angir øst. (NASA/JPL) |
|
