Opportunity med praktfull myklanding på Mars

Av Erik Tronstad

Første panorama av Opportunitys landingsområde, sammensatt av bilder tatt med navigasjonskameraet. (NASA/JPL/Cornell University)

Alle systemer fungerte som de skulle, da NASAs andre Mars-kjøretøy myklandet på Mars klokken 05.54 norsk tid i dag, søndag 25. januar 2004. Landingsstedet ligger i Meridiani Planum, ved omtrent 2° S og 6° V. De første anslagene går ut på at Opportunity landet omtrent 24 km fra sentrum i landingsellipsen.

Opportunity, innhyllet i en klynge kollisjonsputer, spratt flere ganger bortover overflaten. I motsetning til tvillingkjøretøyet Spirit ble Opportunity til slutt ble liggende på en av de tre sideplatene, noe som er uproblematisk. Da motorer åpnet og svingte platene utover, ble hele romfartøyet vippet over og stående på bunnplaten.

Utsnitt av panoramaet ovenfor. Ingen steiner er synlige på overflaten. De lysere områdene i bakgrunnen mener forskerne kan være overlag av grunnfjell. I det mørke området mellom bruddstykkene av grunnfjell og landingsfartøyet ses mange merker på bakken. De er fra Opportunitys kollisjonsputer. (NASA/JPL/Cornell University)

Mars Global Surveyor passerte over landingsstedet under landingen, slik romfartøyet gjorde over Spirits landingssted da det kjøretøyet landet. Fra Opportunity ble det i landingsfasen sendt data opp til Mars Global Surveyor, som overførte dem videre til Jorden.

Knapt fire timer etter landingen passerte 2001 Mars Odyssey over landingsstedet. Opportunity sendte da opp en strøm av data til 2001 Mars Odyssey. Blant dataene var de første bildene av landingsstedet, tatt med forskjellige kameraer om bord.

Nedkjøringsrampen rett foran Opportunity ser ut til å være fri for hindringer, i motsetning til hva som var tilfelle for Spirit. Dermed slipper Opportunity å foreta snuoperasjoner på landingsplattformen, slik Spirit måtte. Opportunity kan kjøre rett frem og ned på overflaten, når den tid kommer.

Opportunity og de nærmeste omgivelsene sett ovenfra. Bildemontasjen er laget av bilder fra navigasjonskameraet, som sitter på toppen av den 1,3 m høye kameramasten. Igjen legger vi merke til at det ikke er antydning til steiner rundt landingsfartøyet. Forenden på kjøretøyet peker ned mot høyre. Nær den nedkjøringsrampen er det ingen hindringer. Det blir den veien Opportunity kommer til å kjøre ned på Mars-overflaten. (NASA/JPL/Cornell University)

Forskerne er svært begeistret over de første bildene fra Opportunity. De viser et landingssted som er helt forskjellig fra noe tidligere. Nær kjøretøyet stikker det opp av overflaten det som forskerne mener kan være overlag av grunnfjell, noe som ikke er sett på noe annet landingssted på Mars. Overflaten på landingsstedet er mørkere enn på noe tidligere landingssted.

I bakgrunnen ses bruddstykkene av grunnfjell, som har skapt stor begeistring blant forskerne. De vil utvilsomt bli et tidlig mål for Opportunity. Til venstre ses en del av kameramasten. Bildet er tatt med navigasjonskameraet, som sitter øverst på kameramasten, før kameramasten ble svingt opp i vertikal stilling. (NASA/JPL/Cornell University)

Jordsmonnet rundt Opportunity ser ut til å være svært finkornet, mer finkornet enn på noe annet sted som har vært besøkt på Mars. I jordsmonnet ses svært fine og detaljerte avtrykk fra kollisjonsputene og fra inntrekkingen av dem. Like bemerkelsesverdig som jordsmonnet er, er også fraværet av steiner rundt kjøretøyet. På alle tidligere landingssteder ligger det spredt stein utover rundt landingsfartøyet, så ikke rundt Opportunity. Enklere terreng å kjøre i kan man ikke ønske seg.

Jordsmonnet på landingsstedet består av finere partikler enn man har sett noe annet sted på Mars. Kollisjonsputene har avsatt svært detaljerte avtrykk i jordsmonnet. Nederst litt av romfartøyet. (NASA/JPL/Cornell University)

Enda et bilde som viser meget detaljerte avtrykk fra kollisjonsputene i overflaten. (NASA/JPL/Cornell University)

Mens de første bildene ble presentert på storskjerm i kontrollsenteret ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California, ble vitenskapelig leder for prosjektet, Steven Squyres, bedt om å gi en første kommentar. Hans begeistring var så stor at han bare fikk sagt et par setninger før han sa at han ikke hadde ord for det han så. Etter en liten pause tilføyde han, idet et bilde av grunnfjellstykkene ble vist: «Det er et opplagt mål for den første kjøreturen.»

Squyres sa senere: «Stedet er akkurat som i mine villeste fantasier. Men de var ganske ville.» Han gjettet på at Opportunity er havnet i et lite krater.

Det første fargebildet fra Opportunity. Bildet er den første delen av et panorama på 360°, som skal tas med panoramakameraet. (NASA/JPL/Cornell University)

Seks ganger har NASA forsøkt å myklande romfartøyer på Mars. Av disse har fem vært vellykkede: Viking 1 og 2 (1976), Mars Pathfinder (1997), Spirit og Opportunity (2004). Eneste mislykkede forsøk var med Mars Polar Lander i 1999 (se Ingen livstegn fra Mars Polar Lander (Kortnytt 1999-124)).

Totalt er det nå fem aktive romfartøyer i bane rundt Mars eller på overflaten. I bane går NASAs Mars Global Surveyor og 2001 Mars Odyssey, sammen med ESAs Mars Express. På overflaten står NASAs to kjøretøyer, Spirit og Opportunity.