Spirits tilstand fra «kritisk» til «alvorlig»

Av Erik Tronstad

Vurderingen kommer igjen fra prosjektlederen for Spirit og Opportunity, Peter Theisinger. I løpet av lørdag 25. januar 2004 tok man et stort skritt fremover i prosessen med å finne ut hva som er galt med Spirit. Man er nå ganske sikre på at feilen ligger i en av de tre typene minne i Spirits datamaskin eller i programvaren som brukes til å kommunisere med dette minnet.

Tredimensjonalt, datamaskingenerert bilde av Spirit og landingsplattformen. Om du betrakter bildet med spesialbriller med rødt filter foran venstre øye og blått filter foran høyre øye, får du et tredimensjonalt inntrykk av Spirit og landingsplattformen. (NASA/JPL)

Hvert av de to Mars-kjøretøyene har tre typer dataminne. En type (type 1) er omtrent som minnet i en vanlig PC; når strømmen til minnet kuttes, blir alt innhold i minnet borte (RAM-minne). En annen (type 2) type er omtrent som minnebrikkene i et digitalkamera; det beholder dataene sine, selv om strømmen til minnet tas. En tredje type (type 3) kan det i utgangspunktet bare leses fra, men minnet kan likevel omprogrammeres (EPROM-minne). Sistnevnte inneholder alle styreprogrammer, som er helt kritiske for selve driften av kjøretøyene og systemene om bord.

Problemene i Spirit knytter seg til minnet av type 2. Dette minnet brukes hovedsakelig til å lagre unna og hente frem tekniske og vitenskapelige data som skal inn i telemetri til Jorden. Datamaskinen må kommunisere med dette minnet for å opprette og slette mapper, åpne filer, skrive til dem, lese fra dem og slette dem.

Spirit (og Opportunity) kan driftes uten bruk av type 2-minnet, men da i en redusert modus. Datamaskinen kan bare gå inn i en slik redusert modus etter en restart. Fra bakken sendte man kommandoer til Spirit om at datamaskinen skulle gå inn i redusert modus, deretter en kommando om å restarte datamaskinen. Da datamaskinen så kom opp, var den i redusert modus.

Etter at datamaskinen kom opp i redusert modus, gjorde den ikke lenger noen forsøk på å kommunisere med type 2-minnet sitt. Datamaskinen gikk etter dette ikke inn i tilstanden der den restartet seg selv hver time, slik den hadde gjort da man hadde problemer (se Spirit i «kritisk tilstand» (eRomfart 2004-033)).

Kommunikasjonssesjonen der man oppnådde dette, foregikk med bare 10 bit/s. Da man fikk datamaskinen opp i redusert modus, ga man Spirit beskjed om å øke kommunikasjonshastigheten til 120 bit/s. Spirit lystret ordre.

Mens Spirit hadde problemer, fra sist onsdag (21. januar 2004), slo kjøretøyet ikke av seg selv om natten, noe det skal gjøre for å redusere strømbruken. Under kommunikasjonssesjonen på 120 bit/s bestemte man seg for å kommandere Spirit til å «sove». Formålet er å få ladet opp batteriene om bord til normalt nivå.

Normalt når datamaskinen starter opp om morgenen, begynner den å kommunisere med minnet av type 2. Det ønsker man den ikke skal gjøre. For å få datamaskinen opp i redusert modus, må den hver dag få beskjed om dette.

En av tingene som nå står på planen er å lage en prosedyre som sikrer at Spirits datamaskin hver dag starter i redusert modus. Dessuten må man i denne modusen få i gang høy­has­tig­hets­kom­mu­ni­ka­sjon med Spirit for å få over mer data. Og selvsagt gjenstår det viktigste: Man må finne ut hva som er galt med minnet av type 2 eller med programvaren som kommuniserer med dette minnet.

Theisinger sier at dette kommer til å ta tid. Han regner med at det vil ta et par uker å finne ut hva som skjer, hva man kan og skal gjøre med dette og å få tillit til at nye prosedyrer er sikre og fungerer godt. Theisinger regner med at det vil ta om lag tre uker før Spirit igjen kjører.