Opportunitys landingssted en drøm for geologer

Av Erik Tronstad

Opportunity har havnet på et helt perfekt sted for undersøkelsene kjøretøyet skal gjøre. Det mener forskerne i prosjektet, basert på vurderinger gjort fra bildene Opportunity hittil har sendt tilbake til Jorden.

Bilder tatt med Opportunitys navigasjonskamera er projisert slik at vi ser kjøretøyet ovenfra, med omgivelsene rundt. Fronten på kjøretøyet peker rett opp. Nedkjøringsrampen der er helt åpen og fri for hindringer. (NASA/JPL)

Hovedformålet er å lete etter et mineral kalt hematitt. På Jorden dannes dette mineralet vanligvis i prosesser som involverer vann, selv om det også kan dannes på andre måter. Leting etter spor av vann fra tidlige tider på Mars er hovedoppgaven til både Opportunity og Spirit. Observasjoner fra Mars-bane har tidligere gitt indikasjoner på at det er hematitt i Meridiani Planum, der Opportunity landet.

Rundt store deler av kraterveggen i krateret der Opportunity står, bryter det frem lyst grunnfjell opp gjennom det mørke, finkornede jordsmonnet. (NASA/JPL/Cornell University)

Vitenskapelig leder for de to Mars-kjøretøyene, Steven Squyres, sa at man på forhånd visste at det var to fundamentale geologiske former i Meridiani Planum. Den ene er en tykk rekke av lagdelte bergarter, som er forholdsvis lyse. Forskerne vet ikke hva slags bergarter det er. Fordelt utover på toppen av disse er et tynt lag av det som ser ut til å være et slags finkornet materiale. Det er dette materialet forskerne antar er hematitt.

Etter å ha studert bildene fra Mars-bane, før Opportunitys landing, var Squyres' størst håp at kjøretøyet ville lande nær et krater, som Opportunity så kunne kjøre til. Et krater er jo et «hull» i bakken, der man kan studere flere lag nedover i overflaten.

Nå viser det seg at ikke bare landet Opportunity nær et slikt krater, men står faktisk midt nede i et! Etter å ha tilbakelagt vel 490 millioner kilometer fra Jorden, har Opportunity truffet blink i et krater på 20 m i diameter. Nøyaktig hvilket krater Opportunity står i, vet man ikke. Det antas imidlertid å være mindre enn 1000 m fra et større krater, på 150 m diameter.

«Jeg vet ikke hva sannsynligheten er for å treffe et slikt krater, men dette er rett og slett sensasjonelt,» sa Squyres.

Krateret er dekket av akkurat det finkornede materialet man på forhånd visste er i dette området. Opp fra mange steder i kraterveggen stikker det lyst grunnfjell, akkurat den andre typen geologisk materiale man kjente til.

Squyres har allerede en grov skisse for Opportunitys arbeid på Mars: «Vi kjører ned fra landingsplattformen; vi ser på jordsmonnet; vi kjører bort til lagene med grunnfjell som stikker opp; vi undersøker dem grundig, fordi de ligger rett foran nesene våre; vi kjører ut av krateret, vi ser oss om og setter så kursen for det store krateret. Dette kommer til å bli et praktfullt eventyr.»

Målområdet for Opportunitys landing ligger innenfor den hvite ellipsen, som er 87 km lang og 11 km bred. Opportunity kom inn mot landingsområdet fra nede til venstre og fløy svakt på skrå oppover, omtrent parallelt med ellipsens lengdeakse. Landingen skjedde i høyre (østre ytterkant) av ellipsen, innenfor det gule rektangelet. Nord er opp og øst til høyre. (NASA/JPL/MSSS/Erik Tronstad)

Utsnitt som viser området innenfor det gule rektangelet i bildet ovenfor. Det store krateret omtrent midt inne i utsnittet av ellipsen er omtrent 150 m i diameter og er også med på de tre bildene Opportunity tok 2000-1400 m over bakken (se nedenfor). (NASA/JPL/MSSS/Erik Tronstad)

Ennå vet man ikke, som nevnt, nøyaktig hvilket krater Opportunity står i. Selv om geologene synes landingsstedet er perfekt, er det en ulempe ved å stå nede i et krater. Ulempen er at Opportunity ikke ser noe av omgivelsene rundt krateret. Bildene fra Opportunity inneholder derfor ingen andre landemerker, som kan sammenholdes med bilder tatt fra Mars-bane.

Et viktig hjelpemiddel i posisjonsbestemmelsen er de tre bildene Opportunity tok av landingsområdet fra henholdsvis 1986 m, 1690 m og 1404 m høyde. Romfartøyet står med stor sikkerhet i et av de små kratrene som der kan ses.

Opportunitys horisontale hastighet var så liten i slutten av landingsfasen at bremsemotorene ikke måtte vris til siden for å kompensere for den. Dette i motsetning til hva som skjedde med Spirit (se Spirits landing og landingssted (eRomfart 2004-024)).

Et kamera på undersiden av landingsplattformen tok dette bildet fra 1986 m høyde. Bildet dekker et område på omtrent 1,6 km x 1,6 km på Mars-overflaten. Det store krateret ute til høyre er omtrent 150 m i diameter. Samme krater ses litt over og litt til venstre for midten av foregående bilde. (NASA/JPL)

Samme kamera tok dette bildet fra 1690 m høyde. Bildet dekker et område på omtrent 1,4 km x 1,4 km på Mars-overflaten. Innringet med gult ses skyggen av Opportunitys fallskjerm mot Mars-overflaten. (NASA/JPL/Erik Tronstad)

Det siste av de tre bildene som ble tatt mot slutten av landingsfasen, ble tatt fra 1404 m høyde. Bildet dekker et område på omtrent 1,2 km x 1,2 km på Mars-overflaten. Igjen er skyggen av Opportunitys fallskjerm mot Mars-overflaten innringet med gult. (NASA/JPL/Erik Tronstad)

Spirits posisjon på Mars ble bestemt med stor nøyaktighet ved hjelp av geologiske strukturer man så både på bildene Spirit tok på overflaten og på bilder tatt ovenfra. Bildet nederst i Spirits landing og landingssted (eRomfart 2004-024) viser hvordan man kan triangulere seg til Spirits posisjon. Posisjonen man på denne måten bestemte for Spirit, ligger bare 20 m fra den faktiske posisjonen. Sistnevnte ble utvetydig fastslått på bilder tatt av Mars Global Surveyor fra Mars-bane, og gjengitt i Spirit fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2004-034).

Før Opportunity kan kjøre ned fra landingsplattformen, skal det skje mange operasjoner med kjøretøyet der. Det vil ta minst én uke, muligens mer, før Opportunity kan kjøre ned på Mars-overflaten og starte undersøkelsene av jordsmonnet der.