Spirit fremme på Bonneville-kraterets rand

Av Erik Tronstad

Panorama av Bonneville-krateret, tatt fra dets sydvestlige kraterkant med Spirits navigasjonskamera. Innfelt nede til venstre er et utsnitt av en liten del av den nordlige kraterkanten. Den kraftige refleksen der kommer fra Spirits varmeskjold. Det traff overflaten på nordkanten av Bonneville, slik det fremgår av første bilde i Spirit fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2004-034). (NASA/JPL/Erik Tronstad)

Spirit kom i går, 11. mars 2004, omsider frem til kraterkanten til Bonneville, etter å ha kjørt mot dette målet i flere uker. Kjøreturen dit startet 10. februar 2004. Totalt har Spirit nå kjørt 335 m.

Navigasjonskameraet på Spirit er allerede blitt brukt til å ta bilder til et komplett panorama rundt der Spirit nå står. På de bildene ser man for første gang ned og inn i Bonneville, fra et synssted på overflaten.

Rent umiddelbart er det nok litt skuffende at den indre kraterveggen på Bonneville ikke ser ut til å ha noen fremspring av grunnfjell, tilsvarende de i krateret der Opportunity landet og nå er. Det var akkurat slike fremspring forskerne hadde håpet å finne i Bonneville.

Stereobilder fra navigasjonskameraet brukes til å bygge opp en datamodell av omgivelsene rundt der Spirit til enhver tid er. Med den simulerer man Spirits videre kjørerute, for å finne en sikker trase videre. Bildet er fra programvare som brukes til dette. Så bestemmer man hvordan Spirit videre skal kjøre, lager kommandoer for det og sender dem opp til Spirit om morgenen den solen Spirit skal kjøre. Noen ganger overlater man til Spirit selv å finne kursen videre til neste milepæl. (NASA/JPL)

På og nær kraterkanten er store mengder steiner og annet utkastmateriale, det meste fra dannelsen av Bonneville. Følgelig er det nok materiale Spirit kan analysere. Et problem med enkeltsteiner er imidlertid at man ikke sikkert vet hvor de opprinnelig kommer fra. Hvis man hadde funnet lag av grunnfjell som stakk frem nede i krateret, ville man med sikkerhet vite at det var bergarter som alltid hadde vært på det stedet. Aller best ville det selvsagt vært å finne tykke lag med bergarter. Da ville man hatt muligheten til å undersøke flere nivåer nedover i overflaten.

Natt til i dag, fredag 12. mars 2004, kjørte Spirit ytterligere 14 m fremover, for å få et enda bedre utsiktspunkt over Bonneville. Formodentlig ser Spirit nå ned i Bonneville også rett foran seg. På det stedet skal Spirit stå i et par soler.

De hvite objektene på bildet er Spirits fallskjerm og ryggskall. De ligger omtrent 600 m nordvest for der Spirit nå står, på Bonnevilles kraterkant. Også deres posisjon fremgår av første bilde i Spirit fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2004-034). (NASA/JPL)

I løpet av de to solene skal Spirit bruke panoramakameraet til å lage et komplett panorama på 360°. Dette kameraet, som egentlig er to kameraer litt fra hverandre, kan ta langt mer detaljerte bilder enn navigasjonskameraet. Sistnevnte kan dessuten bare ta svarthvitt-bilder. Panoramakameraet kan ta bilder gjennom vel ti forskjellige filtere. Når slike bilder settes sammen, kan de både gi fargebilder og data om den kjemiske sammensetningen til materialet som fotograferes.

Rett ved siden av navigasjons- og panoramakameraene sitter et infrarødt spektrometer. Det skal kartlegge hvilke mineraler som finnes i omgivelsene rundt Spirit.

Forskerne skal bruke disse dataene til å bestemme hvor Spirit skal kjøre ned i Bonneville og hvilke deler av krateret som skal undersøkes først.

Den 6. mars 2004 tok Spirit disse bildene bakover. Landingsplattformen står ved enden av den gule pilspissen. Forhøyningen i horisonten rett over den gule pilen er Grissom Hill. (NASA/JPL/Erik Tronstad)

Underveis mot Bonneville har Spirit gjort mange «piruetter» og svinger. (NASA/JPL)