Astronomiske observasjoner fra Mars

Av Erik Tronstad

En del av stjernebildet Orion. Nederst ses de tre stjernene som utgjør Orions belte, fra venstre Alnitak, Alnilam og Mintaka. Oppe til høyre ses stjernebildets lyseste stjerne, kjempestjernen Betelgeuse. (NASA/JPL/Cornell University)

Spirit har brukt panoramakameraet sitt til å gjøre noen innledende, enkle astronomiske observasjoner fra Mars-overflaten. Blant annet har kjøretøyet tatt flere bilder av deler av det velkjente vinterstjernebildet Orion. De ble tatt 11. mars 2004, etter at Spirit «våknet» om natten lokal tid for å kommunisere med Mars Global Surveyor.

Stjernene er så enormt langt borte i forhold til Solsystemets størrelse at alle stjernebilder ser helt like ut, uansett hvor i Solsystemet man er. Om man står på Jorden, Mars eller Pluto ser stjernehimmelen helt lik ut.

Et formål med nattobservasjonene fra Spirit er å se hvor godt egnet kjøretøyet er til astronomiske observasjoner. Astronomer ønsker å bruke resultatene som planleggingsgrunnlag for fremtidige astronomiske observasjoner fra Mars.

På et av bildene Spirit tok, ses en lysende strek over himmelen. Den skyldes ikke stjernespor avsatt på grunn av lang eksponeringstid. Objektet som laget lyssporet, var antakelig det mest lyssterke på Mars-himmelen akkurat da. Forskerne antar at lyssporet enten er en meteor, som raste gjennom Mars-atmosfæren, eller ett av de syv «døde» romfartøyene, som går i baner rundt Mars. Disse syv er:

• Mars 2, skutt opp 19.05.1971, inn i Mars-bane 27.11.1971
• Mars 3, skutt opp 28.05.1971, inn i Mars-bane 02.12.1971
• Mariner 9, skutt opp 30.05.1971, inn i Mars-bane 14.11.1971
• Mars 5, skutt opp 25.07.1973, inn i Mars-bane 12.02.1974
• Viking 1, skutt opp 20.08.1975, inn i Mars-bane 19.06.1976
• Viking 2, skutt opp 09.09.1975, inn i Mars-bane 07.08.1976
• Phobos 2, skutt opp 12.07.1988, inn i Mars-bane 29.01.1989

Mars 2, 3 og 5 samt Phobos 2 var alle sovjetiske, mens Mariner 9, Viking 1 og 2 var amerikanske. Mariner 9 ble for øvrig det første legeme fra Jorden som ble plassert i bane rundt et annet legeme enn Jorden eller Månen. Alle disse syv er for lengst ute av drift.

Objektet som Spirit fotograferte, beveget seg 4° over himmelen i løpet av 15 sekunder. Eksperter på de syv romfartøyenes banedata mener det utelukker alle de syv nevnte romfartøyene, unntatt Viking 2. Dette romfartøyet går i en polarbane rundt Mars, som stemmer med nord-syd-retningen på lysstreken på bildet Spirit tok. Dessuten er det bare Viking 1 og 2 som går i så lave baner at de i løpet av 15 sekunder kunne avsette en så lang lysstrek, som den Spirit registrerte.

En meteor på vei gjennom Mars-atmosfæren eller Viking 2? Ingen vet ennå, og kanskje får vi aldri noe svar. Hovedbildet er tatt med Spirits navigasjonskamera, innfelt et bilde av samme fenomen tatt med panoramakameraet. (NASA/JPL/Cornell University)

Blant bildene Spirit tok den nevnte natten, var minst ett med en eksponeringstid på 5 minutter. På bildet ses både stjernespor, på grunn av Mars' rotasjon, og lyspunkter. Sistnevnte er ikke himmellegemer, men skyldes partikler i den kosmiske strålingen, som traff kameraets detektor.

På denne 5 minutter lange eksponeringen med Spirits panoramakamera ses flere stjernespor. Andre lysfenomener skyldes kosmisk stråling. (NASA/JPL/Cornell University)

Mars' rotasjonsakse har en annen helning og peker en annen vei i rommet enn Jordens. Stjernespor fra et gitt stjernebilde vil derfor se annerledes ut sett fra Mars enn sett fra Jorden.