Siste Atlas 2-oppskyting

Av Erik Tronstad

Siste oppskyting av en Atlas 2-bærerakett. Samtidig var dette siste gang denne opp­skyt­ings­platt­formen, 36A, ved Cape Canaveral ble brukt. (International Launch Services)

For siste gang er en bærerakett av typen Atlas 2 skutt opp. Oppskytingen startet klokken 01.17 norsk sommertid i går, onsdag 1. september 2004, fra opp­skyt­ings­platt­form 36A ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Nyttelasten var en hemmeligstemplet satellitt.

Siden desember 1991 er det skutt opp 63 eksemplarer av bæreraketter av typen Atlas 2, Atlas 2A og Atlas 2AS. Samtlige bæreraketter har fungert som de skulle.

Dette var også siste gang det ble brukt en rakettmotor av typen Rocketdyne MA-5A, en rakettmotor som har vært benyttet i 47 år. Likeledes var dette siste gang at opp­skyt­ings­platt­form 36A ble benyttet.

Nyttelasten på denne oppskytingen var en satellitt fra National Reconnaissance Office (NRO), som er ansvarlig for USAs flåte av etterretningssatellitter. Oppskytingen foregikk ikke rett østover og til ekvatoriell bane, men fulgte USAs østkyst mot nordøst. Det betyr at satellitten skulle opp i en bane med en inklinsjon på omkring 60°.

Uavhengige observatører mener satellitten mest sannsynlig er en kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt. I så fall vil den bli brukt til overføring av data fra foto­re­kog­no­ser­ings­satel­litter («spionsatellitter») i polbaner og til bakkestasjoner.

De første satellittene av denne typen ble skutt opp i midten av 1970-årene og gikk under betegnelsen Satellite Data System (SDS). Satellittene går i såkalte Molnija-baner, navngitt etter baner først brukt av sovjetiske kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter av typen Molnija. SDS-banene hadde typisk et laveste punkt på 250-600 km, et høyeste punkt på 39 000-40 000 km og inklinasjoner på 62-64°. Utover dette er svært lite offentlig kjent om SDS-programmet.

De nyeste satellittene av denne typen skal nå visstnok ha kodenavnet Quasar.

I tillegg til disse dataoverføringssatellittene i de langstrakte Molnija-banene har USA antakelig også satellitter med tilsvarende formål i geostasjonære baner. De antas å overføre data til bakken fra radarsatellitter av typen Lacrosse i lave jordbaner og fra lyttesatellitter i geostasjonære baner. Sistnevnte type satellitter avlytter for eksempel kom­mu­ni­ka­sjons­for­bin­del­ser.

Atlas-programmet vil snart gå over til bare å bruke Atlas 5, en bærerakett som bruker den russiske RD-180-motoren som hovedmotor i det første trinnet. Neste Atlas-oppskyting er en Atlas 5, som skal opp i desember 2004. I midten av januar 2005 vil så den siste Atlas 3-bæreraketten bli brukt, også den med en nyttelast for NRO.