Første Sojuz 2 skutt opp

Av Erik Tronstad

Sojuz 2-1A på opp­skyt­ings­platt­formen før den skytes opp for første gang. (Roskosmos)

Russland har for første gang skutt opp en bærerakett av typen Sojuz 2. Oppskytingen startet fra Plesetsk-kosmodromen 8. november 2004 klokken 19.30 norsk tid. Nyttelast var en tiloversbleven Oblik-satellitt.

Hva som skjedde med nyttelasten er litt uklart. De offisielle meldingene tyder på at den plasket ned i Stillehavet, samtidig som det nevnes et objekt som gikk inn i bane. Enkelte vestlige observatører mener det var bærerakettens tredje trinn som gikk inn i bane, mens Oblik falt ned i Stillehavet, høyst sannsynlig som planlagt.

Oblik er en serie russiske foto­re­kog­no­ser­ings­satel­litter («spionsatellitter»), utviklet fra den opprinnelige serien av Vostok/Zenit-satellitter av denne kategorien. Sist en Oblik-satellitt ble skutt opp, var på en sivil kartleggingsferd for om lag 10 år siden.

Oblik-satellitten som ble skutt opp med Sojuz 2, ble bygd for flere år siden. Pengemangel gjorde at den aldri ble skutt opp. Nå var den ubrukelig til sitt opprinnelige formål. Den ble påmontert en rekke instrumenter med henblikk på akkurat denne første Sojuz 2-oppskytingen. Instrumentene målte mange forskjellige parametre under oppskytingen, som temperatur, akselerasjon og vibrasjoner. Siden dette var en ren prøveoppskyting, var det ikke noe formål å få Oblik inn i jordbane.

Sojuz 2 er en videreutvikling av bæreraketten Sovjetunionen utviklet i 1950-årene. Standardutgavene av Sojuz-bæreraketten som nå er i bruk, Sojuz U og Sojuz FG, består av «pakken» 11S59 nederst og det øvre (tredje) trinnet 11S510 (Blok I). 11S59 har en sentral kjerne, Blok A, omgitt av fire nesten like store hjelpemotorer (Blok B, V, G og D). «Pakken» er en direkte etterkommer av 8K71-raketten, som ble brukt til å skyte opp Sputnik 1 i 1957.

Sojuz 2-1A fotografert med alle arbeidsplattformer svingt bort. (Arianespace)

Den første utgaven av Sojuz 2 som nå er prøvd, Sojuz 2-1A, har store likheter med sin forgjenger. Sojuz 2-1A har imidlertid mer avansert elektronikk og bruker nyere motorer nederst, av typene 14D21 og 14D22. Det øvre trinnet er fremdeles 11S510.

Da man startet utviklingen av Sojuz 2, var det meningen at det tredje trinnet skulle bruke en helt ny motor, RD-0124. Dette var den klart mest avanserte delen av Sojuz 2, og den dyreste og mest tidkrevende å utvikle. Økonomiske problemer førte til at utviklingen av motoren måtte strekkes mer ut i tid enn opprinnelig forutsatt.

Prøvefyringer av RD-0124 startet i 1996 og ble avsluttet i februar 2004. Motorfabrikanten mener den kan komme i gang med masseproduksjon av RD-0124 i 2005. Russiske myndigheter har nylig sagt at Sojuz 2 kan ta i bruk RD-0124 i 2006. Den versjonen av Sojuz 2 omtales som Sojuz 2-1B.

Sojuz 2-1A kan ta med 300 kg mer nyttelast enn de versjonene av Sojuz som til nå har vært brukt. Sojuz 2-1B vil kunne ta med ytterligere 950 kg, og få en nyttelastkapasitet på 1200 kg mer til lav jordbane enn dagens Sojuz-bæreraketter.