X-43A med ny fartsrekord for luftpustende motorer

Av Erik Tronstad

NASAs ubemannede eksperimentelle fartøy X-43A var oppe i en hastighet på 9,8 mach (vel 11 500 km/h), mens dets scramjetmotor brant. Så fort har aldri før et frittflyvende fartøy fløyet, med en luftpustende motor.

Faststoffmotoren på Pegasus XL-bæreraketten, med X-43A i tuppen, brenner. (NASA)

Formålet med flyvningen var å prøve ut tekniske løsninger på de mange problemene rundt scramjetmotorer. Man ønsket også å se hvordan en scramjetmotor oppfører seg i dette hastighetsområdet.

Scramjetmotoren brant i bare omtrent 10 sekunder, i om lag 33,5 km høyde. Da var X-43A allerede blitt akselerert opp til nær 10 mach av en Pegasus XL-bærerakett, sluppet fra et B-52B bombefly.

Omtrent midt på bildet ses Pegasus XL/X-43A under vingen på B-52B-flyet. (NASA)

B-52B-flyet tok av fra Edwards Air Force Base (EAFB) i California, USA klokken 22.30 norsk tid 16. november 2004. Under den ene vingen hang Pegasus XL med X-43A påmontert foran. Fra EAFB gikk flyvningen i omtrent én time vestover og utover Stillehavet. Over et avsperret, militært luftrom nordvest for Los Angeles ble Pegasus XL/X-43A sluppet løs i omtrent 12 km høyde klokken 23.34.

Nederst ses Pegasus XL/X-43A i fritt fall under B-52B, før faststoffmotoren på Pegasus XL startet. (NASA)

Etter noen sekunders fritt fall startet Pegasus XL-bæreraketten. Den brant i omtrent to minutter og brakte seg og X-43A opp til omtrent 33,5 km høyde og en hastighet på nær 10 mach. X-43A ble koblet fra Pegasus XL og X-43As scramjetmotor startet og brant altså i omtrent 10 sekunder.

Etter at motoren stoppet, fortsatte X-43A i en kontrollert glideflukt, der det gjorde en rekke manøvrer. I løpet av 10 minutter gled fartøyet fra vel 33 km høyde og ned til en krasjlanding i Stillehavet, der det sank. Man hadde ingen planer om å forsøke å berge X-43A etter nedslaget i havet. Det ville rett og slett blitt for dyrt å ha et bergingsapparat på plass.

Dette var det tredje X-43A-eksemplaret som ble brukt. Forsøket med det første, 2. juni 2001, var helt mislykket. Bare 10 sekunder etter at Pegasus-raketten hadde startet, falt deler av raketten av. Den kom ut av kontroll og ble sprengt. (Se Mislykket prøve av X-43 (eRomfart 2001-091).) Det andre forsøket fant sted 27. mars 2004 og var meget vellykket. Et X-43A-fartøy brukte da en scramjetmotor ved en hastighet på 6,83 mach. (Se X-43A satte fartsrekord for luftpustende motorer (eRomfart 2004-091) og Vellykket hypersonisk flyvning for X-43A (eRomfart 2004-098).)

Under flyvningen 27. mars 2004 kom temperaturene opp i omkring 1400 °C i forkanten av de horisontale vingene bak på fartøyet. X-43A fløy da omtrent 720 km i løpet av flyvningen. På flyvningen nå i november var det nesen på fartøyet som fikk den største temperaturpåkjenningen. Der kom temperaturen opp i rundt 2000 °C. Dette tredje eksemplaret av X-43A var bygd noe annerledes enn de to første eksemplarene. Det fløy omtrent 1350 km, før det krasjet i havet.

Flyvningen 16. november 2004 var den siste i Hyper X-programmet.

B-52-flyet som ble brukt til å frakte Pegasus XL/X-43A opp til starthøyde, ble på denne flyvningen brukt for siste gang. Flyet har nesten 50 års tjeneste bak seg, når det nå pensjoneres.