Ariane 5 opp med etterretningssatellitter

Av Erik Tronstad

Ariane 5 fotografert på en oppskyting 28. oktober 1998, med omtrent en tilsvarende konfigurasjon som på oppskytingen 18. desember 2004. (ESA/CNES/Arianespace)

Oppskytingen startet fra Kourou-romsenteret i Fransk Guyana 18. desember 2004 klokken 17.26 norsk tid. Hovednyttelast var foto­re­kog­no­ser­ings­satel­litten Helios 2A. Dessuten var det med seks mindre satellitter. Alle ble plassert i polbaner.

Helios 2A er den første i en ny generasjon av europeiske foto­re­kog­no­ser­ings­satel­litter («spionsatellitter»). Prosjektet drives i hovedsak av Frankrike, men i samarbeid med Belgia og Spania. Denne nye generasjonen Helios-satellitter tar bilder med bedre oppløsning enn satellittene i forrige generasjon. De tar også bedre bilder i infrarødt. Videre kan de ta flere bilder enn forgjengerne og bruker kortere tid på å overføre data til bakken.

De seks mindre satellittene bestod av fire franske Essaim-satellitter, Parasol fra den franske romorganisasjonen CNES og Spanias Nanosat. Essaim-satellittene er en form for eksperimentelle lyttesatellitter, satellitter som lytter etter ulike former for elektroniske signaler, for etterretningsformål. Parasol er en jordobservasjonssatellitt, mens Nanosat brukes til utprøving av noen teknologier.

Den norske bakkestasjonen på Svalbard mottok data fra bærerakettens øvre trinn omtrent 25 minutter etter at oppskytingen startet. Trinnet hadde da brent i omtrent 15 minutter av en brennperiode på om lag 17 minutter.

Helios 2A ble koblet fra bærerakettens øverste trinn 60 minutter og 45 sekunder etter oppskytingsstart. Noen minutter senere ble de fire Essaim-satellittene koblet fra og til slutt Parasol og Nanosat.