Cassini har observert Iapetus
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2005-002, 05.01.2005 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
En del av Iapetus' mørke side fotografert fra Cassini under passeringen ved årsskiftet 2004/2005. Til venstre ses en struktur som kan minne om et ringkrater, flere kraterringer inni hverandre. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
Ved årsskiftet 2004/2005 passerte Cassini så nær Saturn-månen Iapetus at romfartøyet tok hundrevis av bilder av månen. Hvor nær Cassini passerte, ser det ut til å være full forvirring om i NASA. Forhåndsopplysninger gikk ut på at minste avstand skulle være 117 500 km, noe som skulle inntreffe klokken 02.07 norsk tid 1. januar 2005. Etterpå skriver NASA et sted at passeringsavstanden var 123 400 km. Samtidig oppgis mange av bildene å være tatt mye nærmere Iapetus enn noen av disse avstandene. Der angis avstander ned til under 56 000 km.
Iapetus ble oppdaget av Jean-Dominique Cassini, mannen som har gitt navn til Cassini-romfartøyet, i 1672. Den har en diameter på 1436 km og er en merkelig måne, som har bunden rotasjon i forhold til Saturn. Det betyr at månen bruker like lang tid på å rotere omkring sin egen akse, som på ett omløp rundt Saturn. Derfor vender samme side hele tiden mot Saturn og motsatt side hele tiden bort fra Saturn. Likeledes er det en bestemt halvkule som hele tiden vender fremover i månens fartsretning, mens den motsatte halvkulen av denne alltid vender bakover i forhold til fartsretningen rundt Saturn.
 |
Den store strukturen til venstre i bildet over er her fotografert med en litt annen solvinkel. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
En særegenhet ved Iapetus er at den siden som vender fremover i fartsretningen er svært mørk, like svart som nylagt asfalt. Motsatt side, som vender mot fartsretningen, er svært lys, omtrent som nysnø. Et av hovedformålene med utforskningen av Iapetus er å få svar på hvorfor månen har denne todelingen i refleksjonsevne.
Bildene som Cassini tok av Iapetus ved årsskiftet 2004/2005, dekker i det alt vesentligste den mørke delen av Iapetus. I midten av oktober 2004 tok Cassini bilder av Iapetus fra litt over én million kilometers avstand. De bildene viser deler av månens lyse halvkule. Neste gang Cassini får mulighet til å fotografere Iapetus' lyse halvkule fra nærmere hold, blir først i 2007.
 |
Den store ringformede strukturen som er i midten i øvre del av dette bildet, er den samme som ses nederst i midten på det første bildet på denne siden. Nederst på bildet ses et område med lysere materiale. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Ringstrukturen som ses på skrå i midten i øvre del av dette bildet, er den samme som ses mer rett på på forrige bilde. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Et utsnitt av en del av det lyse området på foregående bilde, tatt fra et annet Cassini-bilde. Ved svært mange av strukturene på overflaten ser det ut til å være et område med mørkere materiale på skrå ned mot venstre. Det kan nesten se ut som om det er materiale som er fraktet med vinder, der den dominerende vindretningen har vært ned mot venstre. Ingen har imidlertid sagt noe om at Iapetus har en atmosfære. Derfor skal det bli spennende å høre forskernes kommentarer til disse strukturene. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Iapetus er her belyst av Saturn, ikke sollys. Lyset som treffer Iapetus, er med andre ord sollys som er reflektert fra Saturn og på Iapetus. Det indirekte lyset fra Saturn er mye svakere enn direkte sollys. Derfor har Cassini måttet bruke lengre eksponeringstid enn ellers. Romfartøyet har vært nødt til å dreie seg, for å følge Iapetus, da bildet ble tatt. Den lange eksponeringstiden gjør at stjernene danner lysspor mot himmelbakgrunnen. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Kart over Iapetus laget ut fra bilder Voyager 2 tok av månen. Voyager 2 passerte 909 000 km fra Iapetus i august 1981. Den grønne kurven viser den delen av Iapetus som Cassini skulle dekke med en oppløsning på 1,5 km/bildeelement eller bedre, under passeringen ved årsskiftet 2004/2005. Den gule kurven viser området som skulle dekkes med en oppløsning på 1 km/bildeelement eller bedre. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Denne bildemontasjen viser bilder Cassini tok av Iapetus i perioden 15.-20. oktober 2004, fra avstander på henholdsvis 1,2, 1,1 og 1,3 millioner kilometer. De viser i hovedsak den siden av Iapetus som vender bort fra Saturn. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
 |
Et utsnitt som viser bildet øverst i midten fra montasjen ovenfor. Mange nedslagskratere ses både i de lyse områdene, i overgangsonen mellom lyse og mørke områder og i de mørke områdene. Dette var første gang man så kratere i de mørke områdene. Oppe til høyre ses en rad med høye, lyse fjell. De kan være like høye som de høyeste fjellene på Jorden, på Jupiter-månen Io eller kanskje til og med som på Mars. Kjeden av fjell ligger meget nær ekvator på Iapetus. Den store, runde strukturen mellom dag- og nattsiden nede i bildet er sannsynligvis et nedslagskrater, med en diameter på over 400 km. (NASA/JPL/Space Science Institute) |
|
