Cassini finner nye strukturer på Iapetus

Av Erik Tronstad

Da Cassini passerte og observerte Iapetus ved årsskiftet 2004/2005, tok romfartøyet bilder av deler av månen som man før ikke hadde bilder fra. På disse bildene fremtrer tidligere helt ukjente overflatestrukturer.

Iapetus i nær naturlige farger, basert på bilder tatt fra Cassini. Vi ser et utsnitt av den nordlige delen av det mørke området Cassini Regio og overgangssonen til de lyse delene av månen, på høye nordlige bredder. Bildene bak denne montasjen ble tatt fra 172 900 km avstand og har en oppløsning på omtrent 1 km. (NASA/JPL/Space Science Institute)

I overgangssonen mellom de mørke og lyse delene av Iapetus ses mange steder diffuse, mørke striper. Det er de strukturene som er kommentert i bilde nummer 5 ovenfra i Cassini har observert Iapetus (eRomfart 2005-002).

Det diffuse utseendet på strukturene gjør at forskerne mener dette materialet må ha falt ned på overflaten ovenfra. Forskerne er uenige om materialet har sin opprinnelse fra Iapetus selv, for eksempel fra nedslag andre steder på månen, eller om det kommer fra en kilde utenfor månen.

Innersiden av veggene i kratrene i dette området oppviser en felles egenskap. Den innerveggen som vender mot polen er lys, mens den som vender mot ekvator er mørk.

Langs ekvator på Iapetus strekker det seg en lang, smal rygg. Formodentlig er dette den fjellrekken som er nevnt i bildeteksten til det nederste bildet i Cassini har observert Iapetus (eRomfart 2005-002).

Ryggen er om lag 1300 km lang og deler Iapetus' mørke halvkule i omtrent to deler. Fjellene der når opp til høyder på 20 km over omgivelsene. Ingen annen måne i Solsystemet har en så fremtredende geologisk struktur.

Stereobilde av Iapetus, laget ved å sette sammen og fargekode to bilder tatt med omtrent ett døgns mellomrom. I omtrent «klokken 8»-posisjon nede til venstre ses en utvekst. Det er silhuetten av en høy og smal fjellrygg. Ryggen strekker seg på skrå oppover mot høyre, mot «klokken 2»-posisjon, omtrent langs ekvator på Iapetus. Bildene ble tatt 26. og 27. desember 2004, fra avstander på henholdsvis 880 537 km og 716 678 km. (NASA/JPL/Space Science Institute)

I et stort krater, som ligger inni et nedslagsbasseng, har man oppdaget etterlatenskapene etter et enormt skred. Materialet i skredet ser ut til å komme fra en 15 km høy klippekant, i randen på et gammelt og 600 km stort nedslagsbasseng.

At materialet i skredet har strømmet mange titalls kilometer bort fra kilden, mener forskerne tyder på at materialet er meget finkornet. Kanskje ble materialet ristet (slik at det ble mer uttynnet), og at dét var en medvirkende årsak til at det strømmet så langt av gårde.

Litt til høyre for midten av dette bildet ses et enormt skred. Materialet i skredet dekker omtrent halvparten av bunnen i et 120 km stort krater, som igjen ligger i ytterkanten av et 600 km nedslagsbasseng. Bildet ble tatt 31. desember 2004 fra 123 400 km avstand og har en oppløsning på 740 m. (NASA/JPL/Space Science Institute)