Menneskelig feil bak tap av Huygens-data

Av Erik Tronstad

Om lag halvparten av bildene som Huygens tok, ble aldri mottatt av Cassini (se Huygens med historisk Titan-landing (eRomfart 2005-010)). De er tapt for alltid. Årsaken ser ut til å være en rent menneskelig feil.

Hengende i fallskjermen sin kommer Huygens inn for landing på Titan. (EADS Astrium)

Dataene fra Huygens til Cassini ble sendt fra Huygens fra to uavhengige radiosendere, med hver sin antenne. Dataene skulle mottas av Cassini, på to separate radiomottakere. Cassini lyttet imidlertid bare på den ene kanalen, kanal B, ikke på kanal A.

Foreløpige undersøkelser tyder på at i kommandoene som Cassini mottok fra bakken, var det ingen kommando om at romfartøyet skulle lytte på kanal A. Cassini slo med andre ord aldri på radiomottakeren for kanal A. En ESA-ansatt skal ha sagt at den manglende kommandoen inngikk i en kommandopakke som var utviklet av ESA, og sendt til Cassini.

En stund gikk det rykter om at det var andre parter i Cassini/Huygens-prosjektet som hadde laget den fatale kommandopakken. ESAs forskningsdirektør, David Southwood, har imidlertid sagt klart fra om at dette er ESAs ansvar.

Uoffisielt antydes det at det er en menneskelig feil bak den manglende kommandoen til Cassini. ESA kommer selvsagt til å undersøke saken nærmere, ikke primært for å finne en syndebukk, men for å finne ut hva som har sviktet, for å lære av det.

Før Huygens-landingen var planene å ta bare rundt 350 bilder under ferden ned mot overflaten. Alle skulle sendes til Cassini på både kanal A og B. Etter nærmere diskusjoner bestemte kameragruppen seg for isteden å sende 350 bilder på kanal A og 350 andre bilder på kanal B. Dermed kunne man få overført 700 bilder til Cassini og Jorden, dobbelt så mange som opprinnelig planlagt. Nå sitter man igjen med det opprinnelig antall planlagte bilder, nemlig rundt 350.

Med en plan om å ta 700 bilder, la man opp til en annen fotostrategi for Huygens, enn om man skulle tatt bare 350 bilder. Derfor sitter man nå med mange huller i de planlagte panoramamosaikkene.

På kanal A sendte Huygens også ut data som Cassini skulle bruke til dopplermålinger, for å finne ut den relative hastigheten mellom de to romfartøyene til enhver tid. Fra de målingene var det planen å lage et slags kart over vindstyrken i atmosfæren i de forskjellige høydene Huygens passerte ned gjennom. Også de dataene er tapt.

Heldigvis kan de dataene i stor grad erstattes, med data fra observasjoner gjort av et nettverk av 18 radioteleskoper på jordoverflaten. Ut fra de dataene ser det ut til at man kan bestemme bevegelsene til Huygens i Titan-atmosfæren med en usikkerhet på bare 1 m/s.

Til tross for dette kjedelige tapet av bilder er Huygens en stor og uomtvistelig suksess. Alle mottatte data skal være av høy kvalitet. Når de etter hvert blir bearbeidet, vil de gi svært mye ny innsikt om forholdene i Titan-atmosfæren og på overflaten.

Huygens ble utsatt for et støt på omtrent 15 g, idet instrumentkapselen traff Titan-overflaten. Treffhastigheten var om lag 16 km/h. Sammenstøtet var kraftig nok til at ett av instrumentene sluttet å fungere i noen minutter, før det igjen begynte å observere omgivelsene.

Et penetrometer i bunnen av kapselen trengte omtrent 15 cm ned i overflaten. Forskerne mener at dette, sammen med data om kraften i sammenstøtet med overflaten, tyder på at det på landingsstedet er en tynn skorpe øverst. Under den er et område med nokså homogen (lik) sammensetning.