Amatører lager Huygens-mosaikker

Av Erik Tronstad

En mosaikk av Huygens-bilder fra ESA. Den består av 30 bilder, tatt fra 13 km høyde og ned til 8 km høyde. (ESA/NASA/University of Arizona)

ESA har vært meget trege til å få ut både råbilder, bearbeidede bilder og mosaikker fra de bildene Huygens tok av Titan-overflaten. Først i dag, mandag 17. januar 2005, tre døgn etter landingen, frigjorde ESA offisielt alle råbildene fra Huygens. På grunn av en tabbe hadde bildene da vært tilgjengelige på Internett siden samme kveld som Huygens landet (se Huygens med historisk Titan-landing (eRomfart 2005-010)).

I løpet av helgen har dyktige amatører «lekt» seg med råbildene, som altså glapp ut fra ESA. Resultatet er blitt flere mosaikker, som gir ulike overblikk over terrenget under Huygens. Bortsett fra det første bildet til denne artikkelen, som er fra ESA, er alle «snekret» sammen av «glade amatører». De første av disse bildene dukket opp på Internett bare 8 timer etter at råbildene fra Huygens hadde lekket ut.

Skillet mellom overflaten og himmelen er kunstig skarp, på grunn av måten mosaikken er behandlet på. Bildet er «drapert» med en farge tilsvarende den på ESAs fargebilde fra Titan-overflaten. (ESA/NASA/University of Arizona/Christian Waldvogel)

De samme bildedataene konvertert til et slags 360° panorama i «fiskeøyeperspektiv». (ESA/NASA/University of Arizona/Christian Waldvogel)

ESA offentliggjorde før helgen noen få enkeltbilder og mosaikker. I dag har organisasjonen omsider kommet med ytterligere én mosaikk, i tillegg til råbildene. Denne mosaikken er det første av bildene til denne artikkelen.

Både før og etter Huygens-landingen har ESA fått betydelig kritikk for den mediestrategien som organisasjonen valgte. Mange vil mene det ikke er snakk om en mediestrategi, men om en mangel på sådan. Flere av de som fulgte ESAs sending fredag kveld, den kvelden Huygens-dataene kom ned til Jorden, var mektig irritert over at ESA bare frigjorde skarve tre bilder den kvelden.

Som denne mosaikken klart viser, er det store variasjoner i landskapet under Huygens. (ESA/NASA/University of Arizona/Jakub Friedl)

Et punkt som kritiseres er nettopp politikken med ikke å offentliggjøre råbildene fra Huygens snarest mulig. Den kritikken kom alt før landingen og er blitt gjentatt etterpå.

Et annet punkt er ESAs fjernsynsoverføring fra European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt. Sendingen gikk stort sett gikk uten vettuge kommentarer.

Et tredje punkt er at ESA ikke greide å stable på beina en videoformidling via Internett. NASA formidler slike begivenheter både via eget fjernsynsnett og direkte ut på Internett.

For noen år siden skal ESA visstnok ha gjort en spørreundersøkelse i Europa, for å finne ut hvor godt kjent organisasjonen er blant den jevne kvinne og mann. Ett resultat man fant, var at mange flere i Europa har hørt om NASA enn om ESA. Kritikerne av ESAs Huygens-dekning finner det resultatet meget forståelig.

Titan-overflaten oppviser betydelige forskjeller i øvre og nedre del av denne mosaikken. Området øverst domineres av et omfattende mønster av det som ser ut som elveleier. Med en overflatetemperatur på omkring -180 °C kan de ikke være laget av flytende vann. Mer aktuelle kandidater er flytende etan eller metan. Ennå vet man ikke sikkert hvorvidt dette faktisk er en form for elveleier. Og om det er det, vet man ikke om dette er gamle, uttørkede elveleier eller om det fremdeles kan skje at væske strømmer gjennom dem. (ESA/NASA/University of Arizona/Daniel Crotty)