Siste Atlas 3 opp med hav­over­våk­nings­satel­litt­er

Av Erik Tronstad

Tegning av en Atlas 3-oppskyting. (Lockheed Martin)

Oppskytingen startet klokken 08.41 norsk tid torsdag 3. februar 2005. Atlas 3/Centaur-bæreraketten tok av fra oppskytingsrampe 36B ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Med seg hadde den en hemmelig nyttelast for USAs National Reconnaissance Office. Selv om nyttelasten formelt er hemmelig, er det klart at det dreide seg om hav­over­våk­nings­satel­litt­er i USAs Naval Ocean Surveillance System (NOSS).

Nesten 18 minutter etter oppskytingsstart kom Centaur-trinnet og nyttelasten inn i jordbane, et sted like syd for Grønland. Begge var da på vei østover, for noe senere å passere over Syd-Norge. Etter nesten ytterligere én time ble Centaur-trinnet startet på nytt. Om lag 1 time og 19 minutter etter oppskytingsstart ble nyttelasten utplassert i sin planlagte bane.

Normalt går disse satellittene i baner på 1100 km x 1200 km, med en inklinasjon på 63,5°.

Amatører i Canada observerte litt senere to objekter, som fløy nær hverandre. Det frakoblede Centaur-trinnet fløy også i nærheten. Sammen med banen satellittene gikk i, er det liten tvil om at dette er NOSS-satellitter. Dette var tredje oppskyting av nyttelaster av denne typen, der to satellitter kretser rundt Jorden ifølge med hverandre. I tidligere versjoner av NOSS opererte tre satellitter nær sammen i hver NOSS-konfigurasjon. (Du finner en nærmere omtale av NOSS i Amerikanske hav­over­våk­nings­satel­litt­er skutt opp (eRomfart 2003-184).)

Denne oppskytingen var den sjette og siste med Atlas 3-bæreraketten. Atlas 3 var en midlertidig overgangsordning fra den eldre Atlas 2 og til Atlas 5-serien. I Atlas-programmet vil det heretter bare bli brukt Atlas 5-bæreraketter.

Samtidig var dette også den aller siste Atlas-oppskytingen fra oppskytingskompleks 36, som består av plattformene 36A og 36B. Siden 1962 er det skutt opp 145 Atlas-bæreraketter fra disse plattformene, 69 fra 36A og 76 fra 36B. Flere historiske oppskytinger har startet herfra, som:

• Surveyor 3, 4, 5 og 6, som skulle myklande på Månen, som ledd i forberedelsene til Apollo-landingene. Surveyor 3, 5 og 6 lyktes i å myklande, Surveyor 4 ikke. Apollo 12 landet mindre enn 200 m fra Surveyor 3, som ble besøkt av de to astronautene.
• Mariner 6, som passerte Mars i 1969.
• Mariner 9, som ble det første romfartøy inn i bane rundt en annen planet, da det ankom Mars i november 1971. (Les mer om Mariner 9 i Titan har metanregn og metanelver (eRomfart 2005-015).)
• Mariner 10, som ble skutt opp i 1973. Dette var det første romfartøyet som passerte to planeter, Venus og Merkur. Det var også det første, og hittil eneste, som har passert nær Merkur og gitt oss nærbilder av den planeten.
• Pioneer 11, som i 1979 ble det første romfartøyet som passerte nær Saturn.

Alle Atlas-oppskytingene i den bemannede delen av Mercury-programmet foregikk for øvrig fra opp­skyt­ings­platt­form 14, ikke fra kompleks 36.