Opportunity har satt ny kjørerekord på Mars

Av Erik Tronstad

Bilde i nær ekte farger av restene etter Opportunitys varmeskjoldet og stedet det traff Mars-overflaten. Til venstre ses hoveddelen av varmeskjoldet, vrengt med innsiden ut. Til høyre ses krateret fra nedslaget, som er omtrent 2,8 m i diameter, men bare 5-10 cm dypt. Opportunity stod omtrent 6 m fra krateret og 13 m fra varmeskjoldet til venstre, da bildene til denne mosaikken ble tatt på sol 330 (28. desember 2004). (NASA/JPL/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Etter å ha tilbrakt 25 soler nær vraket av varmeskjoldet sitt og meteoritten Heat Shield Rock, er Opportunity ferdig med undersøkelsene av disse objektene. Blant annet har Opportunity tatt en rekke bilder av varmeskjoldet med mikroskopkameraet sitt.

Ingeniørene som har laget varmeskjoldet, er meget interessert i å se hvordan det har tålt påkjenningene det ble utsatt for i atmosfæren. Blant annet ønsket de å få laget et rent tverrsnitt gjennom varmeskjoldet, for å se hvor mye av det som var brent bort. På et stadium vurderte man å bruke Opportunitys boreverktøy til å bore et hull i varmeskjoldet. Prøver på bakken viste imidlertid at det produserte en sky av fint, svart støv, noe man ikke ønsket å utsette Opportunity og dets instrumenter for.

Likeledes ønsket man å undersøke bakken der varmeskjoldet hadde truffet. Også den ideen lot man være å gjennomføre. Man ønsket ikke å utsette Opportunity for det finkornete, forkullede støvet der.

Mosaikk av bilder fra Opportunitys navigasjonskamera, tatt mot syd. Mest fremtredende er den omtrent 1 m høye vrakdelen av varmeskjoldet. Bildene ble tatt på sol 347 (14. januar 2005). (NASA/JPL/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Opportunity er nå i ferd med å fortsette sydover. På sol 360 (rundt 28. januar 2005) satte Opportunity ny kjørerekord på Mars, med 154,65 m i løpet av én dag. Kjøretøyet hadde selv den gamle rekorden, med 140,9 m (se Opportunity ved Fram-krateret (eRomfart 2004-107)). På sol 362 kjørte Opportunity 90 m, hvoretter kjøretøyet snudde 180° rundt, for å kjøre videre med motsatt ende av kjøretøyet først.

Dreiningen på 180° er et ledd i strategien for å unngå at Opportunity får samme problem som Spirit en periode hadde med sitt høyre forhjul. Sistnevnte begynte å trekke to-tre ganger mer strøm enn vanlig. Årsaken mener man var en skjev fordeling av smurning i hjulet. Etter at Spirit fikk mange hviledager og ble kjørt en del med bakenden først, er Spirits høyre forhjul omtrent som normalt igjen. (Se Spirit er ved foten av Columbia Hills (eRomfart 2004-133), Spirit til «3000 m-service» (eRomfart 2004-149), Spirit har fungert i 180 soler (eRomfart 2004-154), Spirit har funnet mineral som dannes i vann (eRomfart 2004-205) og Spirit har tilbrakt ett år på Mars (eRomfart 2005-001).)

Neste sol, sol 363, satte Opportunity nok en gang kjørerekord på Mars, nå med 156,55 m.

Det neste litt større målet for Opportunity er krateret Vostok, omtrent 1 km fra varmeskjoldet.

Et panorama på 360° i form av en mosaikk fra navigasjonskameraet, tatt fra en annen posisjon enn på bildet ovenfor. Helt ute til høyre (på den forstørrede utgaven av bildet) ses jernmeteoritten Heat Shield Rock. Både oppe til venstre og oppe til høyre ses i horisonten den litt forhøyede randen på Endurance-krateret. Bildene ble tatt på sol 354 (21. januar 2005). (NASA/JPL/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Lokale støvstormer, som har opptrådt nær kjøretøyets område i Meridiani Planum, har avtatt. Dermed har solstrålingen og energiproduksjonen fra sol­celle­pa­nelene stabilisert seg. Solen stiger høyere og høyere på nordhimmelen og det går mot vår og sommer på Mars' sydlige halvkule, der både Spirit og Opportunity er. En stor fordel med dette er at Solen kommer høyere på himmelen, noe som gir mer lys til sol­celle­pa­nelene og større energiproduksjon.

Hittil er det Spirit som har lidd mest av støvinnholdet i atmosfæren. Årsaken er at det ligger mer støv på sol­celle­pa­nelene på Spirit enn på Opportunity. I slutten av januar produserte Spirits sol­celle­pa­neler omkring 400 Wh med energi per sol, mot 650 Wh for Opportunity. Umiddelbart etter at de to hadde landet på Mars for vel ett år siden, var produksjonen 960 Wh per sol. På det minste har energiproduksjonen vært helt nede i 345 Wh per sol for Spirit. Da hadde kjøretøyet nok strøm til bare om lag 1,5 timers stillestående drift per sol. Sol­celle­pa­nelene til et kjøretøy må minst produsere 250-300 Wh per sol over en periode på flere soler, for at kjøretøyet skal overleve.

Økt solhøyde er altså bra for de to kjøretøyene. En uønsket effekt er at det utover våren og sommeren på den sydlige halvkule ofte oppstår omfattende støvstormer. I de mest ekstreme tilfellene innhylles hele planeten i støv. Se eksempel på dette i Månedens bilde januar 2004.

Jo mer støv det er i Mars-atmosfæren, jo mindre sollys når ned til overflaten og til sol­celle­pa­nelene på de to kjøretøyene.