Cassini oppdaget kjempekrater under Titan-passering

Av Erik Tronstad

Krateret eller nedslagsbassenget har en diameter på omkring 440 km. Deler av strukturen, som har fått det foreløpige navnet Circus Maximus, ligger innenfor et område av Titan-overflaten som ble observert med Cassinis radar.

Mosaikk av radarbilder fra Cassini av deler av Circus Maximus på Titan. De sagtannede mønstrene omtrent midt i bildet er skjøter mellom ulike radarobservasjoner. (NASA/JPL)

Dette er første gang man finner en struktur på Titan-overflaten, som skyldes et nedslag av en asteroide eller komet. Variasjoner i reflektert radarstråling fra overflaten tyder på at det må være høydeforskjeller på strukturer i krateret. Nær sentrum av radarbildet ser det for eksempel ut til å være åser, som hver er omtrent 25 km i diameter. Siden de er mørke på de lavere delene, som vender bort fra radaren, og lyse på motsatt side, må de ligge høyere enn terrenget rundt.

Store områder på denne mosiakken av radarbilder av Titan ser ut som «kloremerker» etter katteklør. Noe av det som fremtrer på bildet, kan være strukturer som ligger under overflaten, og som avsløres ved at radarbølger trenger ned under overflaten, før de reflekteres tilbake til Cassini. I høyden dekker bildet et område på omtrent 300 km. Dette området ligger i den nordøstre delen av Xanadu. (NASA/JPL)

På et annet radarbilde (ovenfor) ses en rekke omtrent parallelle, øst-vest-gående, mørke streker. De løper sammen og løper fra hverandre på en måte man ikke har sett på tidligere radarbilder. Kanskje er de blitt dannet av øst-vest-gående vinder. En annen mulighet er at de er blitt til ved geologiske prosesser på selve Titan-overflaten. Noen steder skjærer disse strukturene gjennom naboterreng, andre steder avbrytes de av lysere materialer, før de dukker opp igjen på den andre siden.

Titan-overflaten synes å være ung, sammenliknet med overflatene på de andre Saturn-månene. På Titan kan stoffer som regner ned fra atmosfæren, eller andre geologiske prosesser, «maskere» eller fjerne kratere.

Radarbildene er blant de mange observasjonene Cassini gjorde av Titan, da romfartøyet for fjerde gang passerte nær Saturns største måne. På det nærmeste var Cassini denne gangen 1577 km over Titan-overflaten. Det skjedde 15. februar 2005 klokken 07.57.53 norsk tid.

Cassinis forrige nærpassering av Titan var 14. januar 2005. Romfartøyet foretok da ingen observasjoner av Titan, men konsentrerte seg fullt ut om å motta radiosignaler fra Huygens (se Planene for Huygens ved Titan (eRomfart 2005-006) og Huygens med historisk Titan-landing (eRomfart 2005-010)).

Mosaikk av 16 bilder av Titan, tatt fra avstander fra 242 000 km til 226 000 km fra Titan. (NASA/JPL/Space Science Institute)

Titans nattside fotografert fra Cassini i forbindelse med nærpasseringen 15. februar 2005. Belyst fra motsatt side ser vi dislagene som omgir Titan. Bildet ble tatt fra om lag 134 000 km avstand. (NASA/JPL/Space Science Institute)

Titan, dekket av dis, sett fra omtrent 229 000 km avstand i midten av februar 2005. Nord er opp, og den nordlige halvkulen er mørkere enn den sydlige. For tiden er det vinter på den nordlige halvkule. De nordligste delene av den er ikke solbelyst. (NASA/JPL/Space Science Institute)

Kart over Titan med bildedekningen som var planlagt for Cassini under nærpasseringen 15. februar 2005. Kurvene med ulike farger viser hvilke områder som skulle dekkes med oppgitt oppløsning. (NASA/JPL/Space Science Institute)