Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    T-skjorter
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Spirit finner flere indisier på fortidig vann på Mars

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2005-026, 23.02.2005 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Mars/Spirit

Panorama i nær naturlige farger av området rundt Husband Hill, der Spirit for tiden strever seg oppover. Bildet er en mosaikk av 243 enkeltbilder. Spirit tok dem i perioden fra sol 318 (24. november 2004) til sol 325 (2. desember 2004). (NASA/JPL/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Indisiene kommer fra en stein med den uformelle betegnelsen Peace. Steinen skiller seg fra alle de andre steinene Spirit hittil har sett. Derfor er den blitt ekstra nøye undersøkt.

Først boret Spirit en 3,22 mm fordypning i steinen. Da måtte boringen avbrytes etter 40 minutter, fordi Spirit ikke hadde strøm nok til å fortsette. Tre soler senere boret Spirit på nytt, da i 1 time og 56 minutter. Nå boret Spirit ytterligere 9,7 mm. Fordi borehodet ikke stod helt nøyaktig over samme sted som på den første boringen, kommer disse 9,7 mm ikke fullt ut i tillegg til de første 3,22 mm. Likevel er dette det dypeste hullet som hittil er boret på Mars.

Mars/Spirit

Peace er steinen som stikker opp av sanden nær midten av dette bildet. Det ble tatt på sol 359 (5. januar 2005). (NASA/JPL/Cornell University)

Peace inneholder mer salter av sulfater (svovelholdige stoffer) enn noen stein Spirit før har gransket. Vanligvis, når Spirit har sett steiner med forholdsvis høyt svovelinnhold, har det vært på overflaten av steinene. Det uvanlige med Peace er at det er høye svovelkonsentrasjoner inni steinen. Sammen med de forhøyede svovelverdiene fant Spirit også økte forekomster av magnesium. Derfor ser det ut til at svovelet opptrer som magnesiumsulfat.

Analysene Spirit har gjort, viser at Peace også inneholder betydelige mengder av mineraler som olivin, pyroksen og magnetitt. Alle er vanlige i en del vulkanske bergarter. Overflaten på Peace ser ut til å være sandkorn, dekket med et materiale som løst holder steinen sammen.

Steven Squyres, vitenskapelig leder for Spirit og Opportunity, kommenterte dette slik: «Det kan se ut som om vulkanske steiner er blitt malt ned til små korn. Deretter har de dannet en lagdelt stein, der partiklene bindes sammen av en betydelig mengde av magnesiumsalter. Hvor kom så disse magnesiumsaltene fra?»

Squyres sier forskerne har to arbeidshypoteser, som svar. Den ene er at flytende vann, med oppløste magnesiumsalter, sildret gjennom steinen. Vannet fordampet og etterlot saltene i steinen.

Den andre hypotesen er at en svak svovelsyre reagerte med mineraler rike på magnesium, som alt var i steinen.

Uansett er konklusjonen ganske klar: Her må det ha vært flytende vann med i bildet.

Mars/Spirit

Selvportrett av Spirit. Kjøretøyet brukte sitt eget panoramakamera til å ta bildene i denne mosaikken, som viser Spirit sett ovenfra. Panoramakameraet står på en mast på toppen av kjøretøyet. (Se tegningen av Spirit i To Mars-kjøretøyer klare for oppskyting (eRomfart 2003-100).) Stangen som stikker opp mot høyre hjørne, er en rundstråleantenne. Bildene til mosaikken ble tatt på solene 329 og 330 (7. og 8. desember 2004). (NASA/JPL/Cornell University)

Squyres mener at Peace, som er et fremspring av grunnfjell, antakelig er den mest interessante steinen Spirit hittil har sett. Han sier: «Dette kan være skjelettet, som disse åsene i hovedsak består av. Igjen har vi fått sterke indisier på at vann har spilt en viktig rolle i å endre steinene der.»

Fortsatt går det meget langsomt oppover Husband Hill med Spirit. For så vidt er det ikke noe mål i seg selv å komme fort oppover. Underveis er det mange steiner som skal observeres.

To hovedfaktorer begrenser uansett hvor fort Spirit kan ta seg frem. Den ene er støv på sol­celle­pa­nelene og støv i Mars-atmosfæren over Gusev-krateret, der Spirit er. Dette gjør at solcellene produserer langt mindre strøm enn uten noe støv til stede (se Opportunity har satt ny kjørerekord på Mars (eRomfart 2005-020)). Følgelig er det begrenset hvor mye strøm som er tilgjengelig til å kjøre.

Den andre hovedfaktoren er sandete, steinete og kupert underlag. Hjulene på Spirit spinner derfor ofte og har tendens til å grave seg ned. Siden Spirit fikk en liten stein inn i et av hjulene (se Spirit har tilbrakt ett år på Mars (eRomfart 2005-001)), er man blitt mer nøye med å overvåke i hvilken grad hjulene spinner. Man ønsker å redusere sjansen for at Spirit nok en gang «plukker opp» en stein, ved at hjulene spinner mye.

Fra midten av januar 2005 til midten av februar 2005 kjørte Spirit bare knapt 80 m, og da ikke alle metrene i samme retning. Per 15. februar 2005 hadde Spirit kjørt totalt 4108 m.

Mars/Spirit

Panorama fra Spirit tatt underveis mot Bonneville-krateret, et par måneder etter landingen på Mars. Ved å følge sporene fra Spirit innover i bildet, kan vi så vidt øyne kjøretøyets landingsplattform. Den ligger litt til høyre for der hvor sporene ser ut til å forsvinne. Bildene til panoramaet ble tatt på solene 59-61 (3.-5. mars 2004). (NASA/JPL/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Nye data bekrefter tidligere indisier på at det er en kortslutning i strømkretsene i Spirit (se Spirit har undersøkt Lutefisk på Mars (eRomfart 2004-192)). På sol 342 endret spenningsforskjellen mellom returkretsen for strøm i Spirit og karosseriet seg fra 0 V til 0,1 V. Endringen kom da et varmeelement på Spirits instrumentarm ble slått på. Dette bekrefter mistanken fra oktober 2004, om en slik kortslutning. Kortslutningen er et sted i kretsen som sender overskuddsstrøm fra varmeelementet og tilbake til batteriet.

Enn så lenge har en slik kortslutning ingen praktisk betydning for den daglige driften av Spirit. Dog gjør dette at Spirit er mer utsatt for permanent skade, om det oppstår en kortslutning også et annet sted på kjøretøyet.

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2005
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.