Første Inmarsat 4 skutt opp

Av Erik Tronstad

Tegning av Inmarsat 4 i jordbane. (EADS Astrium)

Oppskytingen foregikk med en Atlas 5-bærerakett fra opp­skyt­ings­platt­form 41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Den startet 11. mars 2005 klokken 22.42 norsk tid.

Atlas 5-bæreraketten med Inmarsat 4 på vei opp i rommet. (International Launch Systems)

Inmarsat 4 ble plassert i en startbane, en såkalt supersynkron overføringsbane, på 440 km x 90 500 km, med en inklinasjon på 21°.

Fra denne banen skal inklinasjonen først reduseres til 0°, slik at banen ligger rett over ekvator. Deretter vil laveste punkt bli hevet og høyeste punkt bli senket, slik at satellitten ender opp i geostasjonær bane, 35 780 km over jordoverflaten. Der skal den om vel to uker være på plass over 65° Ø, over Det indiske hav. Derfra vil satellitten dekke Europa, Afrika, Midt-Østen og Asia.

Inmarsat 4 er en langt mer avansert satellitt enn sine forgjengere. For eksempel har den 18 000 samtalekanaler, mot bare 1000 på Inmarsat 3. Inmarsat 4 skal blant annet benyttes til både data- og talekommunikasjon mellom landbaserte og maritime enheter, men tilbyr også andre tjenester. Via Inmarsat 4 vil man tilby bredbåndskommunikasjon for eksempel til flyselskaper. Disse vil da igjen kunne tilby bredbånds Internett-forbindelse for flypassasjerer.

Senere i år skal nok en Inmarsat 4-satellitt skytes opp, da med Sea Launch. Den skal dekke Syd-Amerika, det meste av Nord-Amerika, Atlanterhavet og deler av Stillehavet. En tredje Inmarsat 4 er også under bygging. Dersom den ikke trenges som reserve, kan den bli den plassert over Stillehavet.

Etter hvert skal Inmarsat 4-satellittene overta alle digitale tjenester fra sine forgjengere, som er fem satellitter av tredje generasjon og fire av andre generasjon. Disse har 2-5 års gjenværende levetid.

Inmarsat 4 veide 5940 kg ved oppskyting. Satellittkroppen er 7 m høy og har en utfoldbar parabolantenne med omtrent 10 m diameter. I utfoldet tilstand har sol­celle­pa­nelene et vingespenn på 45 m og leverer 14 kW med elektrisk energi. Levetiden er 17,5 år.

Den versjonen av Atlas 5 som ble brukt på denne oppskytingen, som var den femte med denne bæreraketten, benyttet tre faststoffhjelpemotorer og et nyttelastdeksel med 4 m diameter. Akkurat denne konfigurasjonen av Atlas 5 er aldri før brukt.