Romvandring fra den internasjonale romstasjonen
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2005-041, 31.03.2005 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
De to romfarerne om bord i romstasjonen, Salizhan Sjaripov og Leroy Chiao, gjennomførte en romvandring 28. mars 2005. Romvandringen foregikk i russiske Orlan-romdrakter, fra den russiske Pirs-modulen. Luken ut til verdensrommet ble åpnet klokken 08.25 norsk sommertid.
 |
Salizhan Sjaripov går gjennom en sjekkliste for sin romdrakt, under forberedelsene til romvandringen. Legg merke til den hvite øreproppen i hans venstre øre. Støy er fra vifter og annet utstyr er et betydelig problem i romstasjonen. (NASA) |
Sjaripov og Chiao installerte tre antenner på utsiden av den russiske Zvezda-modulen. Antennene - WAL 4, 5 og 6 - skal brukes for dataoverføring mellom ESAs Automated Transfer Vehicle (ATV) og Zvezda. De tre første antennene - WAL 1, 2 og 3 - ble installert under en romvandring 3. august 2004 (se Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2004-159)).
ATV er et ubemannet forsyningsromfartøy, bygd av ESA, som skal skytes opp første gang i 2006. Det kan levere opptil 9 tonn med forsyninger til romstasjonen, mens et Progress-romfartøy kan levere 2-2,5 tonn. Etter at et ATV-fartøy er tømt for nyttelast, vil romfarerne i romstasjonen laste det med søppel. Deretter vil ATV bli koblet fra og styrt ned i jordatmosfæren for å brenne opp der. ATV-fartøyene vil følgelig ikke være gjenbrukbare.
Omtrent to timer etter at romvandringen startet, utplasserte Sjaripov en liten russisk satellitt. Mens han var fastspent til en stige på utsiden av Pirs, kastet han ganske enkelt satellitten med håndkraft bakover, mot romstasjonens bevegelsesretning. Satellitten ble kastet i den retningen for å minimalisere sjansen for at den senere skulle kollidere med romstasjonen.
 |
Sjaripov med den svart- og hvitringede nanosatellitten TEKh-42. Det var denne han bokstavelig talt kastet fra seg under romvandringen. (NASA) |
Den lille satellitten er sylindrisk, med en diameter på 17 cm, en lengde på 25 cm og en masse på omtrent 5 kg. Strøm kommer fra et batteri om bord, da satellitten ikke har noen solceller. Satellitter med masser i området 1-10 kg kalles for nanosatellitter. Denne nanosatellitten skal være i drift i to-tre måneder, så lenge som batteriene om bord varer. Formålet med den er å utføre en del eksperimenter med en liten satellitt. Den har blant annet et modem, som gjør at satellitten kan kontrolleres via systemet av Globalstar kommunikasjonssatellitter.
Neste arbeidssted for de to var enden av Zvezda-modulen. Der monterte de en GPS/Navstar-mottaker, også den for bruk sammen med ATV. Data fra denne mottakeren skal brukes av ATV til å beregne avstanden til romstasjonen, når et ATV kommer inn mot den for sammenkobling.
Romvandringen ble avsluttet da luken mellom Pirs og verdensrommet ble stengt igjen klokken 12.55 norsk sommertid. Dermed varte romvandringen i 4 timer og 30 minutter, omtrent én time mindre enn planlagt.
Dette var romvandring nummer 58 for bygging og vedlikehold av romstasjonen. Av disse har 33 foregått fra romstasjonen og 25 fra en tilkoblet romferge. Av de 33 romvandringene fra romstasjonen har 18 foregått fra den amerikanske Quest-modulen, 15 fra Pirs. Totalt utgjør de 58 romvandringene 348 timer og 15 minutter.
Bare om lag fem minutter etter at Sjaripov og Chiao hadde avsluttet romvandringen, oppstod en uvanlig kraftig rystelse i den ene av romstasjonens to aktive gyroer. Vibrasjonen i gyroen CMG-3 var omtrent ti ganger kraftigere enn noen tilsvarende rystelse man tidligere har registrert.
Romstasjonen har fire gyroer, som brukes til å kontrollere dens stilling i rommet. Bare to av dem er for tiden i drift. I reserve har man et sett med stillingskontrollmotorer i den russiske delen av romstasjonen. Ulempen med dem er at de krever drivstoff, som må fraktes opp fra Jorden, på bekostning av andre forsyninger.
En av gyroene, CMG-1, sviktet i 2002. Den skal byttes ut på neste romfergeferd, STS-114 med Discovery, som blir første romfergeferd etter Columbia-ulykken. CMG-2 sluttet å fungere 16. mars 2005, på grunn av problemer med en kontrollenhet. NASA har alt besluttet at kontrollenheten til CMG-2 skal repareres på en av de tre romvandringene som er planlagt på STS-114. Også tidligere har det vært problemer med en kontrollenhet til en gyro. Den enheten ble byttet ut på en romvandring 30. juni 2004 (se Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2004-145)).
Noen døgn før romvandringen etterfylte man oksygen i atmosfæren om bord i romstasjonen fra tanker i det tilkoblede Progress-romfartøyet. Helst ønsker man å etterforsyne med oksygen fra Elektron, en enhet som omgjør spillvann til hydrogen og oksygen. Elektron har man hatt mange problemer med og den enheten er for tiden igjen ute av drift.
|