Utfoldingen av antenner på Mars Express er startet

Av Erik Tronstad

Slik ser MARSIS-antennene ut i sammenfoldet tilstand. Den brune, trekkspilliknende strukturen folder seg ut til en 20 m lang antenne, med en diameter på 2,5 cm. (ESA)

Blant instrumentene på ESAs Mars-romfartøy Mars Express er et kalt Mars Advanced Radar for Subsurface and Ionosphere Sounding (MARSIS). Det består av to antenner, hver på 20 m, og én antenne på 7 m. Antennene skal brukes til å lete etter forekomster av vannis eller flytende vann dypt nede i Mars-skorpen.

Mars Express gikk inn i bane rundt Mars 25. desember 2003 (se notisen Mars Express i Mars-bane, taust fra Beagle 2 (eRomfart 2003-200)). Da var MARSIS-antennene sammenfoldet. Planen var å folde ut antennene i april 2004.

Før man kom så langt, tydet datasimuleringer på at utfoldingen av antennene kunne skade Mars Express. Simuleringene ga indikasjoner på at det under spesielle og uheldige omstendigheter kunne oppstå en slags «piskesnerteffekt».

ESA besluttet derfor å utsette utfoldingen av de tre antennene på ubestemt tid. Nye beregninger og simuleringer viste at om en del av en antenne skulle slå tilbake mot romfartøyet, ville slaget skje med forholdsvis lav energi. I januar 2005 besluttet derfor ESA å starte utfoldingen av MARIS-antennene i slutten av april 2005 eller i begynnelsen av mai 2005.

Utfoldingen av den første antennen startet 4. mai 2005. Alle de 13 segmentene, som antennen består av, ser ut til å ha foldet seg ut. Ett av dem, segment nummer 10, ser imidlertid ikke ut til å ha gått skikkelig i lås.

Inntil man har fått sett nærmere på dette problemet, og forhåpentligvis løst det, har ESA stanset alt videre arbeid med utfoldingen av antennene.

Fra MARSIS er det planen å sende ut lavfrekvente radiobølger ned mot Mars. Det meste av radiostrålingen kommer til å bli reflektert fra Mars-overflaten. En del av strålingen vil imidlertid trenge helt ned til flere kilometers dyp under overflaten. Radiostråling vil bli reflektert fra grensesjikt mellom forskjellige lag i skorpen. Slik vil man, meget grovt, kunne bygge opp et kart over lagdelingen i de øverste kilometrene av Mars-skorpen.

Dersom det ligger lag med vannis eller flytende vann i de øverste kilometrene av Mars-skorpen, regner man med å kunne identifisere dem.

Fra Mars-bane skal MARSIS sende radiostråling ned mot Mars-overflaten. Radiostrålingen vil bli reflektert fra forskjellige lag i skorpen. (ESA/Erik Tronstad)