Opportunity er løs igjen

Av Erik Tronstad

Opportunity har her kjørt tilbake, fra stedet der det kjørte seg fast. I øvre del av bildet ser vi enden av Opportunitys hjulspor. Bildet er tatt fra bakenden av kjøretøyet, men fremover i den opprinnelige kjøreretningen. Det er tatt på sol 484 (4. juni 2005), samme sol som Opportunity kom seg helt løs. (NASA/JPL)

Endelig er Opportunity kommet seg løs fra sanddynen, der kjøretøyet kjørte seg fast 26. april 2005 (se Opportunity har kjørt seg fast på Mars (eRomfart 2005-059)). Da bildene fra sol (Mars-døgn) 484 (4. juni 2005) kom ned til Jorden, var det klart at Opportunity igjen stod med alle seks hjulene oppå Mars-overflaten. Ingen av dem var lenger delvis nedgravd i jordsmonnet der.

På bilder fra Opportunity kan man riktignok bare se de fire hjørnehjulene, ikke de to midt under kjøretøyet. Alle hjørnehjulene var oppå overflaten. Med tillegg av andre data, om Opportunitys stilling, var det klart at også de to hjulene midt under kjøretøyet var «ovenpå».

Også dette bildet er tatt fra Opportunity på sol 484, men av et kamera som er montert foran på kjøretøyet. Kameraet ser bakover, mot retningen Opportunity opprinnelig kom kjørende fra. (NASA/JPL)

Å få løs Opportunity har vært en langvarig og møysommelig prosess. Ved hjelp av prøver gjort på Jorden (se Opportunity «lirker» seg løs fra sanddyne (eRomfart 2005-070)), la ingeniørene opp en strategi for hvordan Opportunity skulle komme seg løs. I hovedsak var det å la hjulene på kjøretøyet gjøre en del omdreininger hver sol, og så se det an.

Da Opportunity kjørte seg fast, beveget kjøretøyet seg med bakenden fremover. Både Opportunity og Spirit kjøres delvis fremover, delvis bakover. Det er for å sikre en god fordeling av smurningen i hjullagrene, en erfaring man gjorde etter at man høsten 2004 fikk problemer med et av hjulene på Spirit (se Opportunity har satt ny kjørerekord på Mars (eRomfart 2005-020)). Opportunity stod derfor fast i sanddynen med bakenden vendt fremover og forenden vendt bakover. I forsøkene på å få Opportunity løs, har man latt kjøretøyet kjøre tilbake, det vil si med forenden mot den retningen Opportunity opprinnelig var på vei i.

Første gang hjulene på Opportunity ble satt i bevegelse etter at det kjørte seg fast, var 13. mai 2005. Hjulene roterte 2,5 ganger, nok til normalt å kjøre 2 m fremover. Fastkjørt nede i sanddynen ga dette en bevegelse på bare 2,8 cm fremover (se Opportunity «lirker» seg løs fra sanddyne (eRomfart 2005-070)). De nærmeste solene fikk Opportunity ordre om å foreta et antall hjulomdreininger som normalt ville beveget kjøretøyet noen meter. Resultatet var hver gang en bevegelse på noen centimeter.

Opportunitys høyre bakhjul fotografert på sol 460 (10. mai 2005), mens kjøretøyet ennå satt fast. Om du klikker på bildet, får du opp en animasjon på 4,25 MB. Den viser hvordan hjulet «kjørte» de neste 11 solene. Hjulet gjorde da omdreininger som normalt ville gitt en kjørelengde på 46 m. Det meste av hjulrotasjonene gikk bort i sluring, slik at kjøretøyet beveget seg bare 26 cm. (NASA/JPL)

Etter 20. mai 2005 fikk Opportunity ordre om å gjøre flere hjulomdreininger per sol. I flere soler gjorde det hver sol omdreininger som ville gitt 12 m kjørelengde, senere 20 m kjørelengde. Igjen var resultatet en forflytning på bare noen centimeter hver gang. Resten av hjulomdreiningene gikk bort i sluring i det meget løse og nær pulverformede jordsmonnet.

Fra 13. til 26. mai foretok Opportunity et antall hjulrotasjoner som normalt ville gitt en kjørelengde på 64,8 m. Resultatet var en bevegelse på bare 34,8 cm. Fra 13. mai til 3. juni hadde hjulene rotert tilsvarende en kjørelengde på 177,2 m. Opportunity beveget seg bare 93 cm fremover. Neste dag (4. juni 2005) var det imidlertid klart at ingen av hjulene lenger er delvis nedgravd i jordsmonnet på Mars.

Selv om Opportunity nå er fri igjen, er det ikke snakk om å la kjøretøyet «rase» videre. Man kommer til å la Opportunity stå i ro en stund. Kjøretøyets instrumenter skal foreta en grundig undersøkelse av stedet der det kjørte seg fast. Man ønsker å lære mest mulig om beskaffenheten av materialet der, i håp om bedre å unngå at Opportunity igjen kjører seg fast.

Der Opportunity nå står, kan man omsider ta bilder av den delen av terrenget som var under kjøretøyet, da det stod fast. Under kjøretøyet er det ingen kameraer. Først nå kan kameraer på Opportunity studere det stedet.

Når dette arbeidet er avsluttet, er planen fremdeles å fortsette sydover, i den retningen Opportunity var på vei, da det kjørte seg fast. Ingen vet ennå når det kan skje. Vitenskapelig leder for Opportunity og Spirit, Steven Squyres, uttrykker det slik i en kommentar: «Syd er der vi mener den mest interessante forskningen kan gjøres. Vi akter ikke å stikke halen mellom beina og pigge bort, bare fordi vi hadde uflaks og kjørte oss fast. Hvis vi, etter å ha kjørt mer, likevel finner ut at det er umulig å fortsette sydover, så får vi sette oss ned og se hva vi skal gjøre. Enn så lenge er imidlertid planen å kjøre sydover.»

Før Opportunity kjørte seg fast, var Erebus-krateret den neste store milepælen for Opportunity. Squyres må tolkes dithen at dette fremdeles er planen. Erebus (se de to øverste bildene i Forlenget driftstid for Mars-kjøretøyer (eRomfart 2005-044)) er noen få hundre meter syd for der Opportunity nå står.

Midt på bildet Jorden, fotografert med Opportunitys panoramakamera. (NASA/JPL/Cornell University/Texas A&M University)

Tre soler etter at Opportunity kjørte seg fast, «våknet» kjøretøyet på sol 449 (29. april 2005) opp igjen om kvelden, etter å ha «gått til ro» den solen. Omtrent én time etter at Solen var gått ned på himmelen, sett fra der kjøretøyet står, «våknet» Opportunity igjen. Selvsagt var dette en oppvåkning som var programmert fra bakkekontrollen.

Opportunity rettet panoramakameraet sitt opp mot himmelen, mot en blek, blålig «flekk» der oppe. Den «flekken» var Opportunitys hjemplanet, Jorden. Panoramakameraet tok flere bilder, gjennom forskjellige filtre. Her nede på Jorden ble enkeltbildene satt sammen til et fargebilde.