Discovery skutt opp på STS-114

Av Erik Tronstad

Discovery skytes opp på STS-114. (NASA)

Oppskytingen startet fra oppskytingskompleks 39B ved Kennedy-romsenteret klokken 16.39 norsk sommertid i dag, 26. juli 2005. Omtrent 10 minutter senere var Discovery i jordbane. Til tross for en omfattende innsats har man ikke funnet ut den nøyaktige årsaken til problemene man har hatt med hydrogensensorene i den utvendige drivstofftanken.

Besetningen om bord i Discovery er: Eileen Collins (kommandør), James Kelly (pilot), Charles Camarda, Wendy Lawrence, Soichi Noguchi, Stephen Robinson og Andrew Thomas (ferdspesialister). Noguchi er japaner og representerer den japanske romorganisasjonen JAXA. Han og Robinson skal i løpet av ferden foreta tre romvandringer.

Aldri før har NASA så grundig dokumentert noen oppskyting, som denne av Discovery på STS-114. Over 100 ulike kameraer, på landjorden og i luften, ble brukt til å fotografere Discovery fra nesten alle mulige vinkler.

Besetningen i Discovery på STS-114. Foran (med hjelmer og ferdemblem) ses fra venstre: James Kelly, Wendy Lawrence og Eileen Collins. Bak ses fra venstre: Stephen Robinson, Andrew Thomas, Charles Camarda og Soichi Noguchi. Robinson og Noguchi poserer i samme type romdrakter, som de skal bruke på de tre romvandringene på STS-114. (NASA)

Den formidable fotodekningen er et direkte resultat av Columbia-ulykken og granskningen etter den. En bit isolasjon fra Columbias utvendige drivstofftank løsnet i oppskytingsfasen, traff det varmebeskyttende laget i romfergens venstre vingeforkant og skadet det alvorlig. Da Columbia skulle vende tilbake til Jorden, strømmet gasser med temperaturer på flere tusen grader inn i den venstre vingen. Skadene dette førte til, gjorde at vingen ble ødelagt, romfergen kom ut av kontroll og gikk helt i oppløsning.

På et tidlig stadium etter ulykken ble det klart at man hadde et for dårlig fotomateriale til raskt og detaljert å kunne studere hva som skjedde i oppskytingsfasen. Derfor har NASA nå tatt i bruk langt flere og mye bedre kameraer enn man tidligere benyttet til dekning av oppskytinger.

Discovery skal koble seg til den internasjonale romstasjonens Destiny-modul klokken 13.18 norsk sommertid torsdag 28. juli 2005.

I lasterommet har Discovery med forsyningsmodulen Raffaello, lastet med flere tonn med forsyninger til romstasjonen. Videre er det i lasterommet en ny gyro til romstasjonen, utstyr som skal benyttes til eksperimenter med reparasjon av skadet varmebeskyttende lag i rommet, en manipulatorarm og en like lang forlengelse av armen. Sistnevnte er en bom med en del instrumenter, som skal benyttes til en grundig undersøkelse av Discovery utvendig. Dessuten er det i lasterommet en enhet for sammenkobling med romstasjonen.

Alt i morgen, 27. juli, skal besetningen bruke manipulatorarmen til å gripe fatt i bommen med instrumenter. Med dette utstyret vil det bli gjort en grundig utvendig undersøkelse av nesen på Discovery og vingeforkantene. Formålet er å se etter eventuelle skader i de varmebeskyttende materialene der.

STS-114-astronautene er her i ferd med å undersøke vingeforkantene på Discovery i jordbane, for å se om det er noen skader på dem. Manipulatorarmen har grepet fatt i en omtrent like lang bom, som i enden har flere instrumenter. Koblingen mellom manipulatorarmen og instrumentbommen ses omtrent rett under halen på Discovery. (NASA)

Samme scene sett rett inn fra siden. (NASA)

Helt forrest i lasterommet, nærmest kabinseksjonen, er enheten som benyttes til sammenkoblingen med romstasjonen. Den har også en luftsluse, som to av astronautene skal benytte til romvandringer. Den store, mørkegrå modulen nesten bakerst i lasterommet er Raffaello. (NASA)

Som alt nevnt skal Discovery koble seg til romstasjonen 28. juli 2005. Romfergen nærmer seg romstasjonen nedenfra, med oversiden vendt opp mot romstasjon. Når Discovery er knapt 200 m fra romstasjonen, vil Collins stoppe møteprosessen. Så skal hun manøvrere romfergen gjennom en «strak salto» under romstasjonen, der romfergen blir rotert 360° om sin horisontale tverrakse.

Sett fra romfergen vil nesen begynne å bevege seg oppover, halen nedover. Slik vil rotasjonen fortsette helt rundt, til romfergen er tilbake i utgangsposisjonen. Dette gjøres for at de to i romstasjonen, Sergei Krikalev og John Phillips, skal fotografere undersiden av romfergen.

Hele rotasjonen vil ta om lag ni minutter. Krikalev og Phillips har et «vindu» på 93 sekunder der de skal fotografere undersiden av Discovery. Man regner med at det er nok til at det kan tas to sett med bilder. Fotograferingen skal skje fra vinduene 6 og 7 i den russiske Zvezda-modulen.

Når dette er overstått, fortsetter Discovery å nærme seg romstasjonen, inntil de to kobles sammen. Etter sammenkoblingen vil bildene Krikalev og Phillips har tatt med de digitale stillbildekameraene, bli overført til bakken.

Øverst til venstre kommer romfergen opp mot romstasjonen. Øverst til høyre er romfergen nesten halvveis i den «baklengse saltoen», som Collins skal styre romfergen gjennom. Lukene over hjulbrønnene fotograferes med et 800 mm-objektiv (nederst til venstre). Større deler av buken på romfergen fotograferes med et 400 mm-objektiv (nederst til høyre). Bildene tas av de to romfarerne i den internasjonale romstasjonen, som benytter hvert sitt digitale stillbildekamera. (NASA)

Romstasjonens manipulatorarm vil bli brukt til å løfte Raffaello ut av lasterommet på Discovery og koble Raffaello til romstasjonens Unity-modul. Astronautene vil umiddelbart gå i gang med å frakte utstyr fra Raffaello og inn i romstasjonen. Deretter vil søppel og annet utstyr som skal tilbake til Jorden, bli lastet inn i Raffaello. Denne prosessen vil strekke seg over flere døgn.

Etter at Raffaello er koblet til romstasjonen, vil bommen med instrumenter i romfergens lasterom bli brukt til en ny undersøkelse av romfergen utvendig.

Mens romfergen er koblet til romstasjonen, skal Noguchi og Robinson foreta tre romvandringer. Alle tre skal gå ut fra en luftsluse i romfergens lasterom, ikke fra noen av de to luftslusene i romstasjonen.

Bakerst i lasterommet på Discovery er det skadede paneler med varmebeskyttende materialer, av den typen som benyttes på romfergene. NASA har utviklet utstyr og metoder for å reparere slike skader i rommet. Hittil har de bare vært prøvd i fly som gir vektløshet i noen sekunder og i simuleringer under vann.

På den første romvandringen, som skal foregå lørdag 30. juli 2005, skal Noguchi og Robinson bruke slikt reparasjonsutstyr til å reparere skadene på de panelene som er i lasterommet. Det vil for første gang gi et realistisk inntrykk av hvor godt metoder og utstyr for dette vil fungere under vektløse forhold i jordbane.

De to skal videre flytte en GPS-antenne og koble om noen elektriske kabler. Sistnevnte aktivitet gjøres for å få strøm til én av de to gyroene på romstasjonen, som nå er ute av drift (se Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2005-041)).

Romstasjonen har fire gyroer, som brukes til stillingskontroll. To av dem er i øyeblikket ute av drift. Den ene av de to fungerer ikke fordi den har brutt sammen. Den andre fungerer ikke fordi noe er galt med en kontrollenhet til gyroen. Det er denne astronautene skal få i drift på den første romvandringen.

På den andre romvandringen, som skal foregå mandag 1. august 2005, skal astronautene bytte den gyroen som har brutt sammen. Discovery har med en ny gyro i lasterommet.

På den tredje romvandringen, som skal foregå onsdag 3. august 2005, har Noguchi og Robinson flere mindre oppgaver, som skal gjennomføres.

Raffaello vil bli koblet fra Unity-modulen om ettermiddagen torsdag 4. august 2005. Modulen blir plassert tilbake i lasterommet på Discovery og tatt med tilbake til Jorden.

Ferden med Discovery har en lang rekke formål. De ti viktigste er, i prioritert rekkefølge:

1. Inspisere alle delene med varmebeskyttende materiale av forsterket karbon-karbon på vingeforkantene av Discovery. Dessuten få overført til bakken data fra alle de 176 trådløse sensorene, som er montert på innsiden av disse panelene. Sensorene samler inn data om eventuelle påkjenninger under oppskytingen.
2. Inspisere alle de varmeisolerende flisene på Discovery.
3. Overføre vann fra romfergen og til romstasjonen, for bruk av besetningen der.
4. Gjennomføre prøver med reparasjon av skadede karbon-karbon-paneler i lasterommet på Discovery. Som nevnt ovenfor, skal det gjøres på den første romvandringen.
5. Overføre viktig utstyr fra romfergens midtre dekk og til romstasjonen.
6. Erstatte den gyroen som er brutt sammen på romstasjonen. Som nevnt ovenfor, skal det skje på den andre romvandringen.
7. Bruke romstasjonens manipulatorarm til å få den ødelagte gyroen ned i og fastmontert i lasterommet på Discovery.
8. Overføre Raffaello fra romfergen og koble modulen til Unity-modulen på romstasjonen.
9. Overføre viktig utstyr og forsyninger fra Raffaello og til romstasjonen.
10. Frakte Raffaello tilbake fra Unity og ned i Discoverys lasterom.

NASA har en liste på ytterligere 23 oppgaver, som skal utføres mens Discovery er i rommet.

Discovery vil bli koblet fra romstasjonen klokken 10.27 norsk sommertid fredag 5. august 2005. Ferden med Discovery er stipulert til å vare i 11 døgn, 18 timer og 5 minutter med landing ved Kennedy-romsenteret i Florida klokken 10.44 norsk sommertid søndag 7. august 2005.

STS-114 med Discovery er første romfergeferd siden syv astronauter omkom da romfergen Columbia gikk i oppløsning under tilbakevending 1. februar 2003. Om du ønsker å vite mer om Columbia-ulykken, henvises du til våre Temasider.