Første asteroide med to måner funnet
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2005-113, 12.08.2005 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Selve asteroiden, Sylvia, har man kjent til siden 1866. At Sylvia har én liten måne i bane rundt seg, oppdaget astronomer i 2001. Nå har astronomer oppdaget at det går ikke bare én, men to måner i bane rundt Sylvia. Dette er det første tilfellet man er kommet over av en asteroide med to måner.
 |
Slik tenker en kunstner seg at Sylvia og dens to måner kan ta seg ut. Formen som Sylvia, Romulus og Remus her er gitt, er bare laget ut fra kunstnerens fantasi. Nøyaktig hvilken form de har, vet man ikke. (ESO) |
Oppdagelsen er gjort av astronomene Franck Marchis (University of California, Berkeley, USA), Pascal Descamps, Daniel Hestroffer og Jerome Berthier (Observatoire de Paris, Frankrike). Det gjorde de med Yepun, ett av de fire 8,2 m store teleskopene i Very Large Telescope (VLT) på Cerro Paranal i Chile. VLT er bygd og drives av European Southern Observatory (ESO).
Sylvia fikk i sin tid navn etter Rhea Sylvia, den mytiske moren til de to grunnleggerne av Roma, Romulus og Remus. Marchis har derfor foreslått at de to månene til Sylvia kalles nettopp Romulus og Remus. International Astronomical Union har godtkjent dette navneforslaget.
Asteroiden 87 Sylvia er en av de større i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Om dens form tilnærmes med en ellipsoide, er diametrene 380 km x 260 km x 230 km. Rotasjonstiden om egen akse er 5 timer og 11 minutter.
Remus er omtrent 7 km i diameter og går i bane 710 km fra Sylvia, med en omløpstid på 33 timer. Tilsvarende tall for Romulus er 18 km diameter i 1360 km avstand, med en omløpstid på 87,6 timer.
Ved å observere månenes baner rundt moderasteroiden, kan astronomene bestemme moderasteroidens masse. Størrelsen kjenner de jo også og kan slik beregne den gjennomsnittlige tettheten. Den er om lag 1,2 g/cm3. Sylvia består antakelig i stor grad av iser og store steinblokker, som bare sitter løst sammen. Asteroiden er ikke et fast legeme tvers gjennom, men har store hulrom. Hestroffer mener at opptil 60 % av asteroidens volum kan være tomrom.
|
