Ceres: Asteroide eller «miniplanet»?

Av Erik Tronstad

Ceres er den første asteroiden som ble oppdaget. Oppdagelsen fant sted på den første dagen i et nytt hundreår, 1. januar 1801. Med en diameter på omtrent 930 km er Ceres også den største asteroiden vi kjenner til.

Fire bilder av Ceres tatt over en periode på 2 timer og 20 minutter med Hubble-romteleskopet. (NASA, ESA, J. Parker (Southwest Research Institute), P. Thomas (Cornell University) og L. McFadden (University of Maryland, College Park))

Observasjoner med Hubble-romteleskopet reiser nå tvil om Ceres er en asteroide eller om denne kloden er en «miniplanet». Dataene fra Hubble-romteleskopet tyder på at Ceres har noen egenskaper til felles med de terrestriske (jordliknende) planetene.

Ceres ser ut til å ha en kjerne omgitt av en mantel, en mantel som kan bestå av vannis. Kjernen kan være sammensatt av ulike bergarter. Ytterst har Ceres kanskje en tynn, støvfylt skorpe.

Astronomer har tatt 267 bilder av Ceres i løpet av de omtrent ni timene kloden bruker på å rotere om sin egen akse. Bildene viser at Ceres har en nær kuleform, omtrent som Jorden, og ikke en uregelmessig form, som mindre asteroider.

På bildene av Ceres opptrer en lys flekk på overflaten. Flekken er lys bare i relativ forstand, ved at den er lysere enn resten av overflaten. Selv den lyse flekken reflekterer bare en liten del av sollyset som treffer den. Flekken fremstår som lys fordi resten av overflaten reflekterer enda mindre sollys. Astronomene aner ikke hva denne flekken er.

I august 2014 skal NASA-romfartøyet Dawn gå inn i bane rundt Ceres (se NASA gir grønt lys for Dawn og Kepler (eRomfart 2001-178)). Da vil vi få langt bedre kjennskap til denne kloden enn vi i dag har.

Omtrent slik tenker astronomene seg at lagdelingen i Ceres kan være. (NASA/ESA/A. Feild (STScI)/Erik Tronstad)

Innbyrdes størrelsesforhold mellom noen asteroider. I midten ses fra venstre: Gaspra (lengde 12 km), Eros (34 km), Ida (58 km), Vesta (526 km) og Ceres (930 km). Oppe til venstre er et forstørret utsnitt av fra venstre: Gaspra, Eros og Ida. Nederst ser vi litt av Mars i samme størrelsesforhold. (NASA/ESA/A. Feild (STScI))