CryoSat tapt i mislykket oppskyting

Av Erik Tronstad

Rokot-bæreraketten med CryoSat på vei opp fra Plesetsk. (ESA)

Tidseksponering som viser lyssporet fra Rokot. (ESA)

ESA-satellitten CryoSat gikk tapt i en mislykket oppskyting fra Russland. Satellitten og øvre del av bæreraketten falt ned i Arktis nord for Grønland.

Oppskytingen startet fra Plesetsk-kosmodromen i Nord-Russland klokken 17.02 norsk sommertid i går, lørdag 8. oktober 2005. Den foregikk med en Rokot-bærerakett. Rokot er en ombygd versjon av langdistanseraketten SS-19.

Bærerakettens første trinn ser ut til å ha fungert som normalt. Også det andre trinnet fungerte som forventet, frem til da rakettmotorene i det skulle stoppe. Istedenfor å slå seg av på planlagt tidspunkt, fortsatte imidlertid det andre trinnet å brenne inntil det slapp helt opp for drivstoff. Foreløpige analyser tyder på at årsaken var at styresystemet om bord ikke ga noen kommando til rakettmotoren om å stoppe.

Et resultat av dette var at det andre trinnet ikke ble koblet fra det tredje trinnet. Dermed startet aldri det tredje trinnet, Breeze-KM. Breeze-KM skulle ha startet sin første, ni minutter lange avfyring klokken 17.07. Deretter skulle dette trinnet og CryoSat har fortsatt sammen i jordbane i omtrent én time. Så skulle en ny avfyring, med bare noen sekunders varighet, ha kommet klokken 18.17. Deretter skulle så CryoSat ha koblet seg fra Breeze-KM.

CryoSat var planlagt plassert i en omtrent 720 km høy sirkulær bane med en inklinasjon på 92°. Isteden falt Rokots andre trinn, Breeze-KM-trinnet og CryoSat ned i atmosfæren og videre ned et sted i Arktis.

Dette var den sjette kommersielle oppskytingen av Rokot siden 2000 og den første av dem som mislyktes.

CryoSat skulle ha gjort omfattende observasjoner av endringer i Jordens islag, både is på land og til vanns. Ved hjelp av en spesialbygd radar skulle CryoSat måle variasjoner i istykkelser over tid med en usikkerhet på bare få centimeter. I hovedsak skulle dette skje av ismasser i Arktis og Antarktis.

Mange forskere mener at mengden av havis i Arktis i gjennomsnitt avtar og at årsaken er en global oppvarming. Et av hovedformålene med CryoSat var å prøve å skaffe data som kunne si noe om hvorvidt dette er riktig eller ikke.

Et annet hovedformål var å kartlegge endringer i landisen på Grønland og i Antarktis. Forskerne ønsket der å se om det er en avsmelting fra de ismassene, som bidrar til å øke havnivået.

At restene av CryoSat kom ned et eller annet sted i isødet i Arktis, er jo litt ironisk, tatt i betraktning at dette var et av hovedområdene som satellitten skulle observere.

Russland har nedsatt en kommisjon som skal undersøke hva som skjedde med Rokot og søke å finne ut hva som gikk galt. Kommisjonen kommer til å ha nær kontakt med blant andre ESA. Arbeidet ventes å ta i hvert fall noen uker.

Slik ville CryoSat ha sett ut i jordbane. (ESA)

Isdekke i Arktis (til venstre) og Antarktis. (ESA)