Hajabusa-stup mot Itokawa utsatt

Av Erik Tronstad

Itokawa har form omtrent som en mandelpotet. Asteroiden er om lag 600 m lang. (ISAS/JAXA)

Det japanske asteroideromfartøyet Hajabusa skulle ha «stupt» ned mot asteroiden Itokawa i dag, 4. november 2005. Nærmere bestemt skulle det skjedd ved 5-tiden norsk normaltid. Den japanske romorganisasjonen JAXA sier at avlysingen skyldes at de mottok et «uvanlig signal» fra Hajabusa. JAXA har ikke opplyst noe om når forsøket kan utføres.

Hovedformålet med å gjøre et «teststup» ned mot Itokawa og opp igjen, er å se at Hajabusas laseravstandsmåler fungerer som den skal. Et annet formål var å få bekreftet at det er mulig å se målmarkøren mot asteroidens overflate. Et tredje formål er å utplassere den hoppende roboten Minerva på Itokawa-overflaten. Minerva kan ikke plasseres ut under de to manøvrene med prøvetaking, som kommer senere.

Itokawa sett fra motsatt side av på bildet ovenfor. (ISAS/JAXA)

Hajabusa ankom Itokawa 12. september 2005 (se Hajabusa er ved Itokawa (eRomfart 2005-131)). Etter det har romfartøyet gjort en rekke observasjoner av asteroiden.

Ut fra disse observasjonene har den japanske romorganisasjonen JAXA valgt ut to steder på Itokawa der Hajabusa skal prøve å samle inn prøver av overflatematerialet. Dessuten har man valgt ut et tredje sted, der Hajabusa i dag skulle ha prøvd ut de manøvrene som må til for å samle inn overflateprøver. Under denne prøven skulle altså Hajabusa ha satt ned den lille roboten Minerva på Itokawa-overflaten.

Deler av overflaten på Itokawa er tett besatt med steiner i mange størrelser, men det er omtrent ingen kratere å se. (ISAS/JAXA)

Det første forsøket på å samle inn overflateprøver skal skje 12. november 2005, ved 6-tiden norsk normaltid. Prøvestedet ligger i et område med regolitt, som kalles Muses Sea (Muses C er en annen betegnelse på Hajabusa). Dette området ligger omtrent midt på Itokawa, i lengderetningen.

Det andre forsøket skal skje 25. november 2005, igjen ved 6-tiden norsk normaltid. Prøvestedet er Woomera-ørkenen på den ene enden av Itokawa, i et vidt og flatt område.

JAXA har ikke sagt noe om hvorvidt tidspunktene for de to prøvetakingene må forskyves. Man har imidlertid ikke ubegrenset med tid. I løpet av desember 2005 må Hajabusa forlate Itokawa, for å starte ferden tilbake mot Jorden med prøvene som da forhåpentligvis er samlet inn.

Oppe til venstre er et område med få steiner. Området til høyre som omkranses av lysere materiale, kalles Woomera. Navnet kommer fra Woomera-basen i Australia, der kapselen med Hajabusas prøver fra Itokawa skal lande i juni 2007. (ISAS/JAXA)

Kameraet om bord har tatt over 1500 bilder av Itokawa, med en datamengde på omtrent 1 GB. Romfartøyets infrarøde spektrometer har gjort 75 000 målinger over hele asteroiden. En laserhøydemåler har gjort 1,4 millioner målinger. Hajabusas røntgenspektrometer har bak seg en total observasjonstid på 700 timer.

På overflaten av Itokawa er det mange store steiner. Et særtrekk ved Itokawa, sammenliknet med andre asteroider observert på nært hold, er at den har områder uten regolitt. Regolitt er et overflatemateriale som er en blanding av støv, sandkorn og steiner i alle mulige størrelser fra sandkorn til lett synlige steinstørrelser. Denne løsmassen er et typisk dekkmateriale på overflaten av Månen og på de asteroidene som har vært observert på nært hold før Itokawa.

Itokawa ser også ut til å ha en forbausende mangel på kratere. Kratere er en type strukturer som gjerne preger overflatene på andre asteroider som har vært studert på nært hold.

Stedet merket «Point A» er der hvor Hajabusa skal gjøre sitt første forsøk på å hente prøver fra Itokawas overflate. (ISAS/JAXA)

Ved nøye å kartlegge bevegelsesmønsteret til Hajabusa i forhold til Itokawa, har forskerne beregnet Itokawas masse. Observasjonene Hajabusa har gjort med kamera og laserhøydemåler har satt forskerne i stand til å beregne volumet av Itokawa. Ut fra disse størrelsene har man funnet at asteroidens gjennomsnittlige tetthet er 2,3 g/cm³, +- 0,3 g/cm³.

Verdien for tettheten er litt lavere enn for typiske steiner her på Jorden. Likeledes er den litt lavere enn for andre typiske S-asteroider. Det kan tyde på at asteroiden ikke er kompakt stein tvers gjennom.

Stedet merket «Point B» er der hvor Hajabusa skal gjøre sitt andre forsøk på å hente prøver fra Itokawas overflate. (ISAS/JAXA)

To av de tre svinghjulene i Hajabusa, som brukes til stillingskontroll, har sviktet. Det første sviktet 31. juli 2005, det andre 3. oktober 2005. Stillingskontroll utføres nå med det ene gjenværende svinghjulet og stillingskontrollmotorer.

Hajabusa må nå bruke mer drivstoff til stillingskontroll enn planlagt. Prosjektingeniører har utviklet en ny strategi for i størst mulig grad å begrense bruken av drivstoff til stillingskontroll, men samtidig beholde den nødvendige kontrollen over romfartøyet.

Du finner flere detaljer om Hajabusa og hvordan overflateprøvene skal samles inn og returneres til Jorden i Hajabusa er på vei for å hente asteroideprøver (eRomfart 2003-087).