I dag er det to år siden det ubemannede kjøretøyet Spirit landet i Gusev-krateret på Mars (se Perfekt myklanding av Spirit på Mars (eRomfart 2004-004)). Spirit var bygd for en levetid på minst 90 soler (Mars-døgn). Idet dette skrives er Spirit i sol 713. Ingen av de involverte i prosjektet hadde trodd at Spirit skulle få så lang levetid på Mars.
Spirit er fremdeles på vei ned fra toppen av Husband Hill. Neste område man tar sikte på å utforske med kjøretøyet er Inner Basin, syd for og nedenfor toppen av Husband Hill.
 |
«Selvportrett» av Spirit med panorama av omgivelsene. De mange hundre enkeltbildene til mosaikkene ble tatt i løpet av solene 583-586 (24.-27. august 2005). (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) |
 |
Panorama i nær naturlige farger tatt fra toppen av Husband Hill. Totalt tok Spirit 653 enkeltbilder i løpet av solene 583-586 (24.-27. august 2005). De fleste av dem er brukt i denne mosaikken. Dette er det mest omfattende panoramet Spirit og Opportunity så langt har tatt. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave med hele panoramaet. |
 |
Panorama i nær naturlige farger, kalt Seminole-panoramaet, tatt i åssiden sydøst for toppen av Husband Hill. Bildene i mosaikken ble tatt i løpet av solene 672-677 (23.-28. november 2005). Spirit var da på et sted omtrent 50 m lavere enn toppen av Husband Hill. Nær midten av bildet ses åstoppene McCool Hill og Ramond Hill. Selve Husband Hill dominerer høyre del av bildet. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave med hele panoramaet. |
 |
Samme bilde som ovenfor i falske farger. Noen farger fremheves her mer enn andre. Formålet er bedre å kunne skille svake fargeforskjeller mellom steiner, løsmasser, åsrygger og sletter. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave med hele panoramaet. |
 |
Et delpanorama i nær naturlige farger, som dekker 180° i horisontal retning. Bildene i mosaikken ble tatt i løpet av solene 594, 595 og 597 (4., 5. og 7. september 2005). (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave med hele panoramaet. |
 |
Samme bilde som ovenfor i falske farger. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave med hele panoramaet. |
 |
Kjøreruten som Spirit har fulgt frem til sol 650 i begynnelsen av november 2005. Kjøretøyet landet sydvest for Bonneville-krateret oppe til venstre. Derfra kjørte det først opp til kraterkanten, så sydøstover og mot Columbia Hills, som ses i høyre del av bildet. Spirit forsatte der østover, opp på toppen av Husband Hill og er nå på vei ned igjen. (NASA/JPL-Caltech/MSSS/USGS/NMMNHS) |
 |
Fra Mars-bane tok Mars Global Surveyor dette bildet av et 3 km x 3 km område rundt Columbia Hills 2. november 2005. Opptaket skjedde med en spesiell teknikk, slik at oppløsningen på originalbildet er 0,5 m per bildepunkt. Den gule rammen angir et utsnitt som er vist på bildet nedenfor. (NASA/JPL-Caltech/MSSS/Erik Tronstad) |
 |
Spirit er midt i den minste gule sirkelen. Den gule sirkelen oppe til høyre er en innsatt forstørrelse av den minste gule sirkelen. Midt i den største gule sirkelen skimtes en mørk flekk, som er Spirit. (NASA/JPL-Caltech/MSSS/Erik Tronstad) |
 |
Støv som svever i atmosfæren på Mars avsettes over tid på solcellepanelene til Spirit og Opportunity. Derfor produserer solcellepanelene mindre og mindre strøm etter som tiden går, som denne kurven for Spirit viser. Den horisontale aksen angir antall soler siden landingen på Mars. Den vertikale aksen angir strømproduksjon i forhold til strømproduksjonen da Spirit akkurat hadde landet på Mars. Av og til har det skjedd at passerende virvelvinder har blåst støv bort fra solcellepanelene, slik at strømproduksjonen har økt betraktelig. Det ses her ved hopp oppover i kurven, som hoppet ved sol 420 (se Virvelvind blåste støv fra Spirits solcellepaneler (eRomfart 2005-039)). (NASA/JPL-Caltech) |
 |
Disse kurvene viser hvordan mengden med innkommende solstråling varierer over to Mars-år. I hovedsak er det to faktorer som bestemmer denne variasjonen: Mars-banens eksentrisitet og helningsvinkelen til Mars' rotasjonsakse. Langs den horisontale aksen er antall soler etter 4. januar 2004, da Spirit landet. Langs den vertikale aksen til venstre er angitt andelen av tilgjengelig solenergi i forhold til mengden som er tilgjengelig når Mars er i perihel (nærmest Solen i sin bane). Den blå kurven viser hvordan mengden solstråling varierer der Opportunity er, mens den røde viser variasjonen der Spirit er. Den vertikale aksen til høyre er knyttet til den stiplede kurven. Denne kurven viser hvilken bredde på Mars som har Solen i zenit til ulike tider av Mars-året. (NASA/JPL-Caltech/Erik Tronstad) |
)
)
)
)
)