Ny minsteplanet oppdaget utenfor Solsystemet

Av Erik Tronstad

Astronomene oppdager stadig nye planeter rundt andre stjerner enn Solen. Hittil er det funnet vel 160 slike planeter. De fleste av dem er langt større enn Jorden, mer på størrelse med Jupiter. Dog finnes det unntak, som rapportert om i Mest «jordliknende» planet utenfor Solsystemet (eRomfart 2005-081).

Fantasitegning som viser hvordan en kunstner tenker seg at den nyoppdagede planeten og dens moderstjerne kan være. Astronomene aner ingenting om hvordan det faktisk ser ut på planeten. (ESO)

Nylig har en stor gruppe astronomer funnet den hittil minste planeten som er oppdaget utenfor Solsystemet. Den har en masse på bare om lag fem ganger Jordens masse og betegnes som OGLE-2005-BLG-390Lb. Planeten går i en bane rundt en rød dvergstjerne, omtrent tre ganger lenger fra moderstjernen enn jordbanen er fra Solen. Omløpstiden er omkring 10 år.

Den store avstanden fra den meget lyssvake moderstjernen gjør at det er lite lys og energi som treffer planeten. Man regner med at overflatetemperaturen er rundt -220 °C. Den er med andre ord nesten like lav som på Pluto.

Moderstjernen og planeten ligger langt borte fra oss, hele 20 000 lysår. Sett herfra ligger de i stjernebildet Sagittarius, ikke langt fra utbulningen i sentrum av Melkeveisystemet.

En annen tegner ser for seg det samme systemet på denne måten. (NASA, ESA og G. Bacon (STScI))

Planeten ble oppdaget ved hjelp av en teknikk kalt gravitasjonell mikrolinsing. Den baserer seg på de tilfeldige bevegelsene av stjerner, bevegelser som i de fleste sammenhenger er for små til å registreres. Om en stjerne passerer rett foran en annen, sett fra Jorden, bøyer den lyset fra den bakenforliggende stjernen. Forgrunnsstjernen fungerer som en linse, som fokuserer og forsterker lyset fra bakgrunnsstjernen. Det er dette som kalles gravitasjonell mikrolinsing.

Om forgrunnsstjernen har en planet i bane rundt seg, kan det gi en ytterligere forsterkning av lyset fra bakgrunnsstjernen. Denne ekstra, lille økningen i lysstyrke kan avsløre at det er en planet der, en planet som er umulig å observere direkte med noen teleskoper.

Jo større masse forgrunnsstjernen har, jo lengre varer mikrolinseeffekten. Mens mikrolinseeffekten av en stjerne kan vare i mange døgn, kan den ekstra lysforsterkningen på grunn av en planet vare i noen få timer eller et par dager. I tilfellet med OGLE-2005-BLG-390Lb varte den ekstra lysforsterkningen i 12 timer.

Ved hjelp av mikrolinseteknikken greide astronomene å bestemme massen av OGLE-2005-BLG-390Lb. Denne metoden sier imidlertid ikke noe som helst om hva planeten består av. Astronomene mener den i hovedsak består av bergarter og iser, og ikke er en gassplanet som for eksempel Jupiter.