Stardust i dvalemodus

Av Erik Tronstad

Stardusts mo­der­rom­far­tøy ble plassert i «dvaletilstand» 30. januar 2006. Klokken 01.00 norsk normaltid denne dagen ble det sendt kommandoer om dette til romfartøyet. Alle systemer om bord som ikke er helt nødvendige for å holde liv i romfartøyet, ble slått av. Blant unntakene er systemer som datamaskinen om bord, sol­celle­pa­nelene og mottakerantennen.

Utsnitt av celle nummer 115 i innsamlingsenheten med «aerogel». Innringet ses hull fra der større kometpartikler har trengt inn i «aerogeleen». (NASA)

Man regner med at Stardust kan fortsette i bane rundt Solen i flere tiår i denne tilstanden. Slik holder man muligheten åpen for eventuell fremtidig bruk av romfartøyet. Forslag om slik bruk må konkurrere om andre forslag til bevilgninger, slik det er vanlig for helt nye prosjekter.

Kapselen fra Stardust med prøver av interstellart støv og fra komet Wild 2 landet som kjent på Jorden 15. januar 2006 (se Vellykket landing for Stardust-kapselen (eRomfart 2006-004)).

Klokken 07.13 norsk normaltid samme dag foretok mo­der­rom­far­tøyet en banejustering, etter at returkapselen var koblet fra. Istedenfor å treffe jordatmosfæren og brenne opp der, passerte mo­der­rom­far­tøyet 258 km over jordoverflaten klokken 11.00 norsk normaltid. Deretter fortsatte det videre i sin bane rundt Solen.

Stardusts mo­der­rom­far­tøy går nå i en bane der perihelium er 0,92 AE, aphelium er 1,70 AE og helningsvinkelen til jordbaneplanet er 1,9°. Det fjerneste punktet i banen fra Solen ligger altså godt utenfor Mars-banen.

Neste gang Stardust kommer i nærheten av Jorden blir 14. januar 2009. Passeringsavstanden blir om lag én million kilometer, over det dobbelte av Månens avstand fra Jorden.

Forskerne er godt i gang med å plukke ut kometpartikler fra cellene med «aerogel», som partiklene er innfanget i. Seks større enkeltpartikler er allerede tatt ut. Innledende undersøkelser av dem er allerede påbegynt.

«Krateret» etter en partikkel som traff aluminiumsfolien rundt en celle med «aerogel». Dette dannet et nedslagskrater i aluminiumsfolien og partikkelrester i «aerogeleen». (NASA)