Ikke helt vellykket Proton-oppskyting

Av Erik Tronstad

Oppskytingen startet klokken 21.20 norsk normaltid 28. februar 2006, fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan. Proton M-bæreraketten hadde et Briz M-trinn, med nyttelasten Arabsat 4A øverst.

Briz M-trinn under produksjon hos Khrunitsjev. (International Launch Services)

Selve Proton-bæreraketten fungerte som den skulle. Deretter foretok Briz M først en vellykket avfyring. Den plasserte Briz M/Arabsat 4A i lav jordbane, før trinnets andre avfyring startet noe senere. Den andre avfyringen skulle ha vart i 31 minutter. Opplysninger tyder imidlertid på at avfyringen stoppet etter 27 minutter og 31 sekunder. En brenntid på 31 minutter er meget lenge. Briz M-trinn har imidlertid hatt lengre brenntid før, opptil 37,5 minutter.

Sporingsstasjoner har rapportert om to objekter fra denne oppskytingen i en bane på 505 km x 14 695 km, med en inklinasjon på 51,5°. Formodentlig er det Briz M og Arabsat 4A.

Briz M skulle totalt ha gjennomført tre avfyringer. De skulle ha plassert Arabsat 4A i en bane på 3149 km x 35 778 km, med en inklinasjon på 14,2°. Derfra skulle en motor i Arabsat 4A ha gjort banen sirkulær i 35 900 km høyde over ekvator, med andre ord til en geostasjonær bane.

Dette skal visstnok være første gang i løpet av 14 gangers bruk at et Briz M-trinn har sviktet.

Arabsat 4A er den første satellitten i en ny generasjon av satellitter for Arab Satellite Communications Organization i Saudi-Arabia. Satellitten skulle ha kringkastet fjernsyn, tilbudt dataoverføring, Internett-tilgang og telefoni til Midt-Østen, Nord-Afrika og Vest-Europa.

Satellitten er ubrukelig i den banen den nå går i. Ennå er det usikkert om det er mulig å få satellitten opp i geostasjonær bane med det satellitten selv har med av drivstoff. Man vurderer visstnok blant annet muligheten for å manøvrere satellitten ut forbi Månen. Ved hjelp av Månens gravitasjonsfelt, og motoravfyringer, er det kanskje mulig å få satellitten ned igjen i geostasjonær bane. Det kan tenkes at en slik manøver krever mindre drivstoff enn å få satellitten direkte opp i geostasjonær bane fra der den nå er.

Akkurat en slik manøver har vært brukt én gang før, også da etter en mislykket Proton-oppskyting. Oppskytingen plasserte satellitten AsiaSat 3 i feil bane. Satellitten ble senere manøvrert ut forbi Månen og ned i geostasjonær bane (se Uvanlig bergingsforsøk av AsiaSat 3 i Smånytt om Romfart nummer 3, 1998).