Mikrosatellitter skal prøve ut avansert teknologi

Av Erik Tronstad

Tegning av ST5-satellittene i jordbane. (NASA)

NASA har skutt opp tre mikrosatellitter med en Pegasus-bærerakett. Pegasus-bæreraketten ble sluppet fra moderflyet over Stillehavet utenfor kysten av California, USA klokken 15.03 norsk normaltid 22. mars 2006. Noe over syv minutter senere var de tre satellittene oppe i samme bane, på 316 km x 4566 km med en inklinasjon på 105,6°.

Satellittene inngår i et prosjekt som kalles ST5 (Space Technology 5). Hver satellitt veier om lag 25 kg og er omtrent på størrelse med et 13 tommers fjernsynsapparat (av typen med bilderør). Hver satellitt har alle de standardsystemer som en satellitt har, det vil si systemer for energiforsyning, kommunikasjon, stillingskontroll og banejusteringer, navigasjon og kontroll av satellitten.

Til å begynne med gikk de tre satellittene i samme bane med bare noen meters mellomrom. I løpet av omtrent 20 døgn vil de ha spredt seg ut over en avstand på mellom 40 km og 200 km. Fra de posisjonene skal de foreta samordnede observasjoner av Jordens magnetfelt. Slike observasjoner er nyttige for studier av hvilken innvirkning solaktiviteten har på Jordens omgivelser, det vil si hvordan «været» er i verdensrommet.

Likevel er det ikke vitenskap som er hovedformålet med ST5, men utprøving av nye teknologier for bruk i romfartøyer. Hver av satellittene har flere avanserte systemer om bord som nå for første gang skal prøves i rommet.

ST5 inngår i NASAs New Millenium Program. Det mest kjente prosjektet i dette programmet er Deep Space 1. Også det romfartøyet hadde med flere avanserte teknologier om bord og var en stor suksess. Deep Space 1 foretok nærpasseringer av en asteroide og en komet.