2003 UB313 er litt større enn Pluto

Av Erik Tronstad

Observasjoner gjort med Hubble-romteleskopet 9. og 10. desember 2005 tyder på at 2003 UB313 bare er litt større enn Pluto. Ut fra dem finner forskerne en diameter på 2400 km for 2003 UB313, med en usikkerhet på 100 km. Plutos diameter er 2360 km.

Tegning av 2003 UB313, som foreløpig har den uoffisielle betegnelsen Xena. Omtrent rett over kloden ses dens ene kjente måne, som uoffisielt betegnes Gabrielle. Oppe til venstre ses Solen. (NASA, ESA og A. Schaller (for STScI))

Disse observasjonene er gjort av en forskergruppe under ledelse av Michael Brown, den samme gruppen som i sin tid oppdaget 2003 UB313 (se Klode større enn Pluto funnet i bane rundt Solen (eRomfart 2005-101)). 2003 UB313 betegnes også uformelt som Xena, inntil kloden får et offisielt navn.

2003 UB313 slik objektet ser ut fotografert med Hubble-romteleskopet. (NASA, ESA og M. Brown (California Institute of Technology))

En diameter på 2400 km med en usikkerhet på 100 km betyr at forskerne mener diameteren er i intervallet 2300-2500 km. Følgelig kan 2003 UB313s diameter være mindre enn Plutos, selv om forskergruppen mener den er litt større.

Tidligere observasjoner har antydet at 2003 UB313s diameter skulle være en god del større enn Plutos (se 2003 UB313 er større enn Pluto (eRomfart 2006-016)).

Dersom denne nye verdien for 2003 UB313s diameter er korrekt, er kloden en god del mindre enn tidligere antatt. I så fall må den reflektere lys betydelig bedre enn man før har regnet med. 2003 UB313 er i så fall det legemet i Solsystemet som har den nest høyeste refleksjonsevnen. Bare Saturn-månen Enceladus reflekterer da lys bedre enn 2003 UB313.

En mulig forklaring på den høye refleksjonsevnen til 2003 UB313 kan være at den har en tynn atmosfære som inneholder metan, og der metanet nå er frosset ut og har lagt seg på overflaten. Et annet alternativ er at metan lekker ut fra et varmere indre, men umiddelbart fryser og kondenserer på overflaten.

Innbyrdes størrelsesforhold mellom de største objektene i Kuiper-beltet, inkludert Pluto. Tre av legemene har en eller flere måner rundt seg. Nederst et utsnitt av Jorden. (NASA, ESA og A. Feild (STScI))