CloudSat og CALIPSO skutt opp

Av Erik Tronstad

Delta 2-bæreraketten med CloudSat og CALIPSO på vei opp fra VAFB. (NASA)

Begge satellittene ble skutt opp med samme Delta 2-bærerakett fra oppskytingskompleks SLC-2W ved Vandenberg Air Force Base (VAFB) i California, USA. Oppskytingen startet klokken 12.02 norsk sommertid i dag, 28. april 2006. Dette var det syvende forsøket på å skyte opp de to satellittene. De seks foregående måtte avlyses delvis på grunn av tekniske problemer og delvis på grunn av ugunstig vær.

CALIPSO ble koblet fra bærerakettens øverste trinn litt over én time etter oppskytingsstart. CloudSat ble koblet fra 35 minutter senere.

Både CloudSat og CALIPSO (Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations) skal foreta omfattende observasjoner av skyer og aerosoler (småpartikler som svever i atmosfæren) i jordatmosfæren. Forskerne forventer at satellittene skal bidra til å gi svar på hvordan skyer og aerosoler dannes, utvikler seg, innvirker på vannforsyning, klima, vær og luftkvalitet.

CloudSat har en radar som er 1000 ganger mer følsom enn en typisk værradar av den typen som brukes fra bakken. Radaren i CloudSat kan registrere skyer og skille mellom skypartikler og nedbør. Man regner med det vil gi svar på spørsmål som hvordan regn og snø dannes i skyer, hvordan den globale fordelingen av regn og snø er og hvordan skyer påvirker Jordens klima.

Tegning av CloudSat i bane. Den rødlige «strålen» under satellitten skal illustrere hvordan satellittens radarstråling kan brukes til detaljstudier av skyer. (NASA)

Kroppen på CloudSat måler 2,5 m x 2,0 m x 2,3 m. Vingespennet på de utfoldede sol­celle­pa­nelene er 5,1 m. De forsyner satellitten med 570 W. Vekten på satellitten er 848 kg. CloudSat skal ha en driftstid på minst 22 måneder. Om bord er det nok drivstoff til banejusteringer og stillingskontroll for minst tre år.

CALIPSO har et instrument som kan registrere aerosoler og skille mellom aerosoler og skypartikler. Dette forventes å gi en bedre forståelse av hvordan aerosoler fraktes og hvordan Jordens klimasystem fungerer. I tillegg har satellitten to andre instrumenter. Det ene er et radiometer, det andre et vidvinkelkamera.

Tegning av CALIPSO i bane. Den grønne linjen illustrerer laseren som CALIPSO bruker til observasjoner av skyer og aerosoler i jordatmosfæren. (CNES/P. Carril)

Nok en tegning av CALIPSO, der satellitten svever høyt over Jorden. (CNES/P. Carril)

Kroppen på CALIPSO måler 1,9 m x 1,6 m x 2,5 m. Vingespennet på de utfoldede sol­celle­pa­nelene er 9,7 m. De forsyner satellitten med 550 W. Vekten på satellitten er 587 kg. CALIPSO skal ha en driftstid på minst 36 måneder.

Begge satellittene skal gå i en bane 705 km over jordoverflaten med en inklinasjon på 98,2°, en solsynkron bane. De går nær hverandre og passerer samme sted i rommet med bare 15 sekunders mellomrom. De går i samme bane som flere andre jordobservasjonssatellitter, som kretser rundt Jorden som perler på en snor etter hverandre. Dermed kan flere typer observasjoner av jordatmosfæren, havene og landjorden tas nær til samme tid og sammenholdes med hverandre.

Delta 2-bæreraketten ved oppskytingskompleks SLC-2W ved VAFB. (NASA)