Cassini med nærpassering av Titan

Av Erik Tronstad

På det nærmeste passerte Cassini nå 1855 km over Titan-overflaten. Regnet om bord i romfartøyet skjedde det klokken 22.58.15 norsk sommertid 30. april 2006. Passeringshastigheten var 6,0 km/s. Dette var Cassinis 14. målrettede passering av Titan. (Se Cassini med nærpassering av Tethys og Hyperion (eRomfart 2005-136) for nærmere forklaring på hva en «målrettet» passering er.)

Kart over Titan som viser hvilke områder som til nå har vært observert med radar. Den ensfargede, lysegrønne stripen angir området Cassini observerte under passeringen 30. april 2006. (NASA/JPL)

Under denne passeringen brukte Cassini sin bildedannende radar til å observere en lang og smal stripe av Titan-overflaten. Stripen er i det store området Xanadu, som er et av de mest dominerende overflatetrekkene på Titan.

De mest fremtredende trekkene i disse radarobservasjonene er to sirkulære strukturer. Forskerne mener at de mest sannsynlig er nedslagskratere. Imidlertid kan det ikke utelukkes at de kan være kalderaer (ringformede innsynkinger i vulkaner) eller kryovulkaner. Om det er vulkaner på Titan, sender de ikke ut glødende lava, slik vulkaner på Jorden gjør. Fra eventuelle vulkaner på Titan, kommer det ut vann, sørpe eller tyktflytende is. Slike vulkaner kalles for kryovulkaner, fordi de sender ut svært kald materie.

Da data fra passeringen ble overført til Jorden etterpå, mistet bakkekontrollen kontakten med Cassini i fem timer. De viktigste vitenskapelige dataene har man likevel sikret seg. Årsaken til kommunikasjonssvikten antas å være kosmisk stråling som traff en strømbryter i Cassinis kommunikasjonssystem.

Radarbilde av Shikoku Facula på Titan, et område som reflekterer både lys og radarstråling godt. Til venstre ses en sirkulær struktur med 35 km diameter og et mørkt indre. Antakelig er det et nedslagskrater. De smale, mørke og buktende strukturene til høyre for det antatte krateret kan være kanaler som leder væsker ned fra høyereliggende, lysere områder. Lyse områder i høyre del av bildet antas å være terreng som ligger høyere enn omgivelsene. De mange rette strukturene i øvre del av bildet antas å være områder der overflatemateriale er samlet i dyner. Cassini gjorde radarobservasjonene bak bildet 30. april 2006. (NASA/JPL)

Den sirkulære strukturen nær midten av dette radarbildet kalles Guabonito og har en diameter på 90 km. Guabonito kan være et nedslagskrater eller kalderaen på en kryovulkan. Rundt Guabonito ses ikke noe utkastmateriale. Om Guabonito er et nedslagskrater, må området rundt derfor være blitt kraftig erodert etter at krateret ble dannet. Cassini gjorde radarobservasjonene bak bildet 30. april 2006. (NASA/JPL)