Satellitt for jordskjelvstudier skutt opp

Av Erik Tronstad

Compass 2 under bygging.

Oppskytingen startet fra den russiske undervannsbåten Jekaterinburg et sted i Barentshavet klokken 20.50 norsk sommertid 26. mai 2006. Mens Jekaterinburg var neddykket, ble Shtil 1-bæreraketten med nyttelasten skutt opp.

En undervannsbåt av Delta 4-klassen, samme klasse som Jekaterinburg.

Shtil 1 bruker flytende drivstoff og har tre trinn. Alle fungerte som de skulle og plassert i en bane på 401 km x 488 km, med en inklinasjon på 78,9°. Shtil er basert på langdistanseraketten R-29RM.

Nyttelast var den russiske satellitten Compass 2 (Complex Orbital Magneto-Plasma Autonomous Small Satellite 2). Den 80 kg tunge satellitten har instrumenter som blant annet kan registrere elektroner, radioståling i UHF/VHF-området og ultrafiolett stråling.

Et hovedformål med satellitten er å registrere seismisk aktivitet og noen av de signalene som jordskorpen gir før jordskjelv og andre naturfenomener. I 1960-årene ble det gjort observasjoner som antydet en forbindelse mellom fenomener i den øvre delen av jordatmosfæren og jordskjelv. I 1979 fikk man sterke indisier på at dette virkelig er tilfelle. Satellitten Interkosmos 19 observerte da støy med uvanlig lav frekvens i et stort område nær episenteret til en jordskjelv som inntraff få timer senere. Denne oppdagelsen er siden blitt bekreftet av andre satellitter.

Etter oppskytingen har bakkestasjoner mange ganger hatt kontakt med Compass 2. Satellitten ser ut til å lide under flere alvorlige tekniske problemer. Meldinger tyder på at den har en uregelmessig rotasjon og at sol­celle­pa­nelene ikke gir en regelmessig strømforsyning.

Forgjengeren til Compass 2, Compass 1, ble skutt opp i 2001. Instrumentene om bord sluttet å fungere kort tid etter oppskyting, så den satellitten var mislykket. Nå ser det samme ut til å være tilfelle med Compass 2.