Opportunity kjørte seg fast og kom seg løs

Av Erik Tronstad

For andre gang har Opportunity kjørt seg fast i en sanddyne på Mars. Det skjedde på sol 833 (28. mai 2006). Kjøretøyet rygget tre soler tidligere inn i sanddynen for å helle mer mot nord.

Opportunitys venstre (til venstre) og høyre forhjul slik de var da Opportunity hadde kjørt seg fast i Jammerbugt. (NASA/JPL-Caltech)

Formålet med manøveren var å gi mer sollys til sol­celle­pa­nelene. På Mars' sydlige halvkule, der Opportunity og Spirit er, er det nå vinter. Solen står derfor lavt på nordhimmelen. Ved å la kjøretøyet, med sol­celle­pa­nelene på toppen, helle mot nord, mottar panelene litt mer sollys og produserer litt mer strøm.

Planen for sol 833 var en kjøreetappe på 30 m. Den startet med en snumanøver, for å komme til midten av «sandtrauet» som Opportunity var i. Datamaskinen i Opportunity stoppet den manøveren da den oppdaget at hjulene sluret mer enn de hadde lov til.

Traseen som Opportunity følger mot Victoria-krateret preges av en blanding av to overflatetyper. Den ene er plater av oppsprukket grunnfjell, den andre er store sanddyner. Sanddynene er bygd opp av materiale avsatt med vinder i den tynne Mars-atmosfæren. Flere steder dukker det opp felter med samlinger av småstein i furene mellom sanddynene, som på dette bildet i nær naturlige farger. Forskerne vet ikke hvordan ansamlingene av småstein er blitt til. Denne mosaikken dekker et området på 30° i horisontal retning og ble tatt på sol 802 (27. april 2006). (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Foregående bilde i falske farger. De fremhever forskjellene mellom for eksempel småsteinene og materialet i de omkringliggende sanddynene. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for større utgave.

Første gang Opportunity kjørte seg fast på Mars, var 26. april 2005. Da tok det over en måned å få kjøretøyet løs igjen, en prosess som ble avsluttet 4. juni 2005 (se Opportunity er løs igjen (eRomfart 2005-077)). Etterpå fikk Opportunity strengere grenser enn før for hvor mye hjulene kan slure og hvor mye kjøretøyet kan helle i ulike retninger når det kjører (se Opportunity er vest for Erebus-krateret (eRomfart 2005-148)). Det var dette som stoppet kjøremanøveren på sol 833.

Denne gangen kjørte Opportunity seg ikke så fast som i april 2005. En viktig årsak til dette var nettopp at kjøretøyet var programmert til å stoppe hjulmotorene tidligere om hjulene spant.

På sol 836 (31. mai 2006) begynte bakkekontrollen prosessen med å få Opportunity løs igjen. Kjøretøyet fikk ordre om å kjøre hjulene så mange omdreininger at det svarte til en kjøredistanse på 5 m, dersom hjulene ikke spant. Spant gjorde de, så mye at kjøretøyet bare beveget seg 9 cm.

De påfølgende solene fikk Opportunity tilsvarende kjøreordrer. Sol for sol ble det gjort små fremskritt. På sol 841 fikk Opportunity ordre om å kjøre ti intervaller, hvert på 1 m. Bare tre av dem ble utført. Etter den tredje etappen viste instrumenter om bord at kjøretøyet hadde beveget seg 2,8 m og dermed var kommet helt løs. Derfor ble de påfølgende syv kjøreetappene avlyst.

En montasje av tre bilder tatt av Alamogordo Creek. De to øverste bildene er tatt med panoramakameraet. Bildet til venstre er i falske og det til høyre er i naturlige farger. Under er et nærbilde av området merket med et rektangel på de to øverste bildene. Det nederste bildet er tatt med Opportunitys mikroskopkamera. De fleste av disse kuleformede fragmentene er mindre enn de Opportunity så i krateret som kjøretøyet landet i, Eagle-krateret. Bildene ble tatt på sol 825 (20. mai 2006). (NASA/JPL-Caltech/Cornell University/USGS)

Sanddynen som Opportunity første gang kjørte seg fast i, ble kalt Purgatory Dune. Dynen der det kjørte seg fast nå i mai 2006, har man kalt Jammerbugt. Navnet kommer fra en bukt på Nordvest-Jylland i Danmark, kjent for mange skipsvrak fra seilskutetiden.

Opportunity har per sol 850 (16. juni 2006) kjørt distanse på 8080 m på Mars. Det ser ut til at milepælen 8000 m ble passert på sol 848 (13. juni 2006).