MiTEx skutt opp

Av Erik Tronstad

MiTEx på vei opp fra Cape Canaveral med en Delta 2-bærerakett. (Boeing)

Oppskytingen foregikk med en Delta 2-bærerakett fra oppskytingskompleks 17A ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Den startet klokken 00.15 norsk sommertid 22. juni 2006.

MiTEx er en forkortelse for Micro-Satellite Technology Experiment, et militært teknologi­utviklingsprosjekt i regi av Defense Advanced Research Projects Agency. I prosjektet inngår tre romfartøyer, to satellitter og et nytt øvre trinn.

De tre trinnene i Delta 2 plasserte MiTEx-nyttelasten i en geostasjonær overføringsbane på 185 km x 36 221 km, med en inklinasjon på 25,2°. Det nye øvre trinnet i MiTEx skulle derfra frakte de to satellittene opp i geostasjonær bane.

Begge satellittene er på 250 kg og er utstyrt med noe ny teknologi som skal prøves ut. Et viktig formål med dem er å få erfaring med drift av og kartlegge nytten av å ha slike små satellitter i geostasjonær bane.

Uavhengige observatører spekulerer på at de to satellittene kan være prototyper på fremtidige «inspeksjonssatellitter». Slike satellitter kan gjennomføre et nært møte med og ta bilder av satellitter i geostasjonær bane.

Slike inspeksjoner kan tenkes gjort både av egne satellitter og andres satellitter. Inspeksjon av egne satellitter kan være interessant i tilfeller der viktige satellitter har sluttet å fungere. Nærobservasjoner av dem kan kanskje gi informasjon om hva som har skjedd.

Mest interessant er antakelig nærobservasjoner av andre satellitter, særlig satellitter der det kan være tvil om det oppgitte formålet med satellittene er korrekt eller der det klart dreier seg om militære satellitter. Bilder på nært hold av slike satellitter kan gi mye informasjon om det egentlige formålet med dem.

Det nye øvre trinnet bruker flytende drivstoff, har en motor med en skyvekraft på 400 N og er utstyrt med sol­celle­pa­neler. Sistnevnte er svært uvanlig på rakettrinn. Et rakettrinn har normalt en levetid på fra noen minutter til noen timer og bruker gjerne batterier som strømkilde. At det nye trinnet har sol­celle­pa­neler, betyr at det har en lang driftstid og kan levere flere nyttelaster til flere baner.

Satellitter som skal opp i geostasjonær bane har som regel en egen, innebygd motor som frakter satellitten fra geostasjonær overføringsbane og opp i geostasjonær bane. Det er meget uvanlig å bruke et eget trinn til denne operasjonen, slik som MiTEx gjorde og brukte det nye trinnet med sol­celle­pa­neler.